Kort om Stortinget

«Folkets gård, kongens gård, opp imot hinanden høyne, rett som frende to de står, ser hinannen inn i øyne» skrev Henrik Ibsen til åpningen av Stortinget i 1866. Og det sies faktisk at kongen på sin balkong og stortingspresidenten i sitt sete, kan ha øyenkontakt hvis de ser gjennom kikkert. Jeg vet ikke om det er sant, men plasseringen er i hvert fall alt annet enn tilfeldig.

Stortinget i Oslo er den lovgivende makt i Norge, som også fungerer som en kontrollinstans for regjeringen som er den utøvende makten. Kongen symboliserer den utøvende makten, og derfor er Stortinget plassert slik at det kan holde et våkent øye med Slottet. Stortingsbygget ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet (1824-1898), og er et skoleeksempel på den romantiske historismen; som man tidligere med et litt negativt ladet begrep kalte «stilforvirringen». Vi beskriver gjerne bygget som nyromansk, på grunn av det gjentakende rundbuemotivet, men den «konglomeratiske» arkitekturen henter også inspirasjon fra både gresk antikk og norsk middelalder, italiensk barokk og fransk rokokko. I stortingssalens strålende interiør finner vi både akantusblader, søyleornamenter og andreaskors, og over de rundbuede romanske vinduene og på husets gavler finner vi rokokkoinspirerte skjellornamenter.

Basert på alle disse ulike stilelementene har Langlet oppsiktsvekkende nok klart å skape en utrolig original og egenartet arkitektur, som ikke har noe direkte forbilde i europeisk arkitekturhistorie. Et svært ukonvensjonelt grep er at han har lagt et stort halvsirkulært bygningselement midt i fasaden. Vi vet at barokkarkitekten Gianlorenzo Bernini har lekt med en liknende idé, men ingen har før Langlet virkeliggjort noe tilsvarende. Så veldig vellykket ville nok ikke dette grepet vært, hvis han ikke også hadde skapt en fløy på hver side, som favner rotunden på en vakker måte, og som dessuten danner symbolske armer som ønsker folket velkommen. Det folkelige og transparente var viktig å understreke for Langlet. I den opprinnelige planen hadde han tegnet en mektig trapp, men for å gi en følelse av nærhet mellom nasjonalforsamlingen og gatelivet, skapte han i stedet en slags arkitektonisk "hede" opp mot inngangspartiet. To store løver i granitt troner på hver sin side av det mektige steinrekkverket, derav institusjonens kallenavn: Løvebakken.

Løvene ble tegnet av skulptøren Christopher Borch (1817-1896), men meislet ut av to straffanger på Akershus festning (som på bakgrunn av dette strålende arbeidet faktisk senere ble benådet.)

Gjennom 1950-tallet gjennomgikk bygningen store endringer. Den modernistiske arkitekten Nils Holter (1899-1995) (som er kjent for sitt funksjonalistiske NRK-bygg på Marienlyst), tegnet en vakker fireetasjes kontoravdeling på østsiden av huset. Uten å bli stiletterliknende vevet Holter noen enkle, dekorative elementer inn i sitt modernistiske formspråk. Det gjør at kontorbygget feller seg vakkert inn i den historiske helheten. Jeg synes Stortinget er en undervurdert severdighet i Oslo!