Intervju med Sarah Lookofsky, kunstnerisk leder ved Kunstnernes Hus – Det fineste stedet i hele verden!

Hvilke erfaringer har du gjort deg som kunstnerisk leder for Kunstnernes Hus så langt?
Først og fremst vil jeg si at jeg føler meg veldig hjemme her. Jeg har brukt høsten til å bli kjent med alle som jobber her, gjort meg kjent med byggets historikk og reflektert rundt hvilke fremtidsmuligheter vi har.

Du kommer fra stillingen som dekan ved Kunstakademiet i Oslo. Hvordan har overgangen vært?
Jeg har hatt stor glede av å jobbe på Kunstakademiet, ikke minst har jeg trivdes med mine kollegaer. Underveis har jeg imidlertid savnet å være tettere på kunsten og på utstillingsformatet og da jeg så stillingen som kunstnerisk leder ved Kunstnernes Hus bli utlyst i fjor, søkte jeg umiddelbart. Det var bare en sånn stilling jeg ikke kunne unnlate å søke på.

Det har jo, mildest talt, vært en del konflikter på Kunsthøgskolen i Oslo. Hvordan merket du dette?
Vel, da jeg begynte der hadde de fleste konfliktene lagt seg. Jeg opplevde at det var en vanskelig økonomisk situasjon, men konfliktene hørte på en måte fortiden til. Det er et godt grunnlag der nå for å bare jobbe videre.

Hva har du tatt med deg fra stillingen på Kunstakademiet over til Kunstnernes Hus?
Det jeg synes var flott med å jobbe der, var tilgangen til feltet og det å bli med på opptakene til skolen. Det er et stort ansvar å bestemme hvem som skal kunne få bli kunstnere. Det å reflektere og tenke kritisk omkring hvem som får tilgang til kunstfeltet eller ikke – det tar jeg med meg hit. Det er jo en viktig del av oppdraget å ha bred representasjon og være tilgjengelig. Jeg tenker, for eksempel, på den aktuelle utstillingen her nå, med Agder Kunstakademi [red. Se Kunstavisens intervju med kuratorene]. Den demonstrerer hvordan kunstneriske problematikker og kunst virkelig kan ha stor betydning i folks liv hvis det legges til rette for det.

Helt konkret, har vi i de 8 atelierene på huset tidligere studenter ved Kunstakademiet. Det er mennesker jeg kjenner fra før av og som jeg har invitert inn til samtaler. Det er bra for en institusjon å romme kunstnere, de stiller viktige spørsmål for driften og prioriteringene.

Hva er dine overordnete visjoner for Kunstnernes Hus?
En ting som fascinerer meg ved dette huset er at det gir muligheter for samling, fellesskap, for eksempel i vår egen kinosal og i restauranten, og på baksiden har vi, som sagt, 8 atelierplasser hvor kunstnere jobber. Det foregår en kunstnerisk produksjon på huset og det er et levende sted. Det er også i ordets rette forstand et sted der kunstnerne møtes og er i dialog med hverandre. Det ligger mye i veggene her og, ikke minst i utstillingshistorikken. Vi er med andre ord ikke et museum – vi har en unik mulighet for å vise hvordan kunsten oppstår og hvordan den inngår i livet.

Har dere allerede begynt å planlegge 100-årsjubileet i 2030?
Ja, det er en veldig stor del av mitt oppdrag. Vi skal blant annet rehabilitere bygget innen den tid og jeg arbeider nå med en finansiering og gjennomføring av dette. Jeg tenker også på hvor mye det er som har skjedd i løpet av disse 100 årene. Jeg er interessert i å både å se på institusjonens egen historikk, men også hvordan huset kan bli en måte og reflektere over større tendenser og forandringer i løpet av et århundre.

Får dere også noen ekstra midler av Oslo kommune i den forbindelse?
Aftenposten skrev for noen måneder siden at Kunstnernes Hus er Oslos fineste utstillingssted og selv kan jeg ikke komme på et finere sted i hele verden. En bedret finansiering er selvsagt noe vi må ha en dialog med politikerne om. Det har også nettopp vært årsskifte og igjen valgte juryer, kritikere og privatpersoner våre utstillinger som årets fineste gang på gang. Huset er virkelig verdsatt av feltet og publikum, men det avspeiles ikke i kommunens støtte så langt, dessverre.

Dere får jo i utgangspunktet svært lite i støtte, kun 1,5 millioner i året fra Oslo kommune. Hva tenker du om det når MUNCH får flere hundre millioner?
Jeg tror til sammenlikning at Bergen Kunsthall – en institusjon vi har mye til felles med - får nærmere fem millioner kroner fra Bergen fylke og kommune. Vi får til utrolig mye her på Kunstnernes Hus for veldig lite, men vi trenger absolutt mer. Vår daglige drift er prekær. Vi hadde underskudd i 2023 og balanserer på kanten av et underskudd også i år. Vi er eid av kunstnere – som er en utsatt samfunnsgruppe.  

Hvordan har året gått med tanke på besøkstall?
Vi har hatt et veldig godt år her. For eksempel, var det svært mange som så utstillingen til Ahmed Umar. Gunvor Nervold Antonsen var også godt besøkt. Vi må satse på unge kunstnerskap og kunstnerskap som er mindre kjent. Folk ved kunstinstitusjoner tenker jo ikke bare besøkstall, det handler om så mye mer enn å telle. Dette var jeg inne på i det nylig publiserte debattinnlegget i Morgenbladet [red. 12. januar 2024].

Kunstnernes Hus har et godt filmprogram, men salen var jo også fin å ha til visning av kunst. Er det overhodet noe ønske om å reversere kinodriften og gå tilbake til slik det var før eller har kinoen kommet for å bli?
I mine øyne er kinoen her for å bli, i alle fall så lenge jeg er leder her. Det er så mange kunstnere som jobber med forholdet mellom film og kunst og vi har en filmsatsning som viser frem disse overgangene på tvers av medier og sjangre. Vi har en utstilling som åpner i april med James Richards der det jobbes på tvers av kinosalen og utstillingssalene. Det er også en veldig bra sal å se film i – og et sted å ha viktige samtaler.

På Moderna Museet (MM) var det en pro-Palestina demonstrasjon i forrige uke hvor det ble krevet av MM at de tar stilling til den pågående krigen mellom Israel og Palestina. I norsk sammenheng er Kunstnernes Hus en av få kunstinstitusjoner som har gått ut og markert støtte til Palestina. Dette skjedde allerede i oktober 2023. Har du noen tanker om hvordan norske kunstinstitusjoner burde forholde seg til krigen/konflikten/folkemordet?
Det som er fint med å jobbe på denne litt mindre institusjonen, er at vi kan reagere hurtig på ting som skjer. Vi er jo i kontakt med mange kunstnere som har vært og er opptatt av den horrible bombingen av sivilbefolkningen. Jeg har alltid tenkt at institusjoner er en del av samfunnet, ikke utenfor. Så man må jo engasjere seg i samtiden på forskjellig vis. Det betyr også at man må stå i den tiden man befinner seg i. Jeg var i tett dialog med styreleder Pedro Gómez-Egaña om vår støtteerklæring. Vi var i vår uttalelse opptatt av å ta avstand fra sensur av kunstnere og kunstneriske ytringer rundt omkring i verden. Som Kunstnernes Hus er dette noe det er viktig å mene noe om. Vi viste også i vår uttalelse til andre institusjoner – som også jobber tett med kunstnere eller er kunsterdrevne - som er direkte påvirket av den pågående krigen. Og det var en anledning til å vise til Kunstnernes Hus sin egen historie – gjennom utstillingen Palestinske kunstnere, at vi helt tilbake til 1981 engasjerte oss for palestinernes sak. Kunstnernes Hus har et historisk engasjement, også før den 7. oktober.

Avslutningsvis, kan du røpe noe av utstillingsprogrammet for 2024?
Ja, vi har en sommerutstilling med Maia Urstad og Pearla Pigao. To kunstnerskap i forskjellige generasjoner, men som begge jobber med lyd. Daisuke Kosugi åpner en utstilling her i 1. etasje i februar og James Richards  åpner en utstilling i april. Etter hvert kommer en soloutstilling av Steinar Haga Kristensen og dessuten en ny serie som fokuserer på unge kunstnerskap som heter Underskogen. Til den serier viser vi Eli Mai Huang Nesse i Nedre Sal. Jeg har for øvrig søkt om midler til å åpne opp huset ytterligere for arrangementer. Det er et overordnet mål for meg å legge til rette for at det blir enda mer liv her.

Programmet for Kunstnernes Hus 2024 ble sendt ut som pressemelding like etter at vår samtale fant sted.

09.02.–30.03.24 | Nedre sal
Daisuke Kosugi: Automatic Touch

14.03.–21.03.24 | Lydinstallasjon i overlyssalene
Maritea Dæhlin: Sleep Locks the Bones

12.04.–04.08.24 | Nedre sal & kino
James Richards: Half_Life

12.04.–28.04.24 | Overlyssalene
Avgangsutstillingen 2024, Kunstakademiet i Oslo

24.05.–04.08.24 | Overlyssalene
Maia Urstad
Pearla Pigao

September-oktober 2024 | Hele huset
Statens 137. kunstutstilling, Høstutstillingen 2024

Videre program 2024/2025
Eli Mai Huang Nesse
Jannik Abel
Steinar Haga Kristensen