Kunst på høygir
Når Kunstnernes Hus stiller hele 2. etasje til disposisjon, slår den feirede norske samtidskunstneren Ida Ekblad til med 6 digre, egendesignede, svarte skulpturer i støpejern i den ene salen og et stort antall energiske, fargesterke og tjukke, nærmest tredimensjonale malerier i den andre. I en siste sal venter døden.
Kunstnernes Hus
Ida Ekblad
«PIKE LÆGGER I OVNEN»
Maleri, skulptur, installasjon
Står til 8. august 2021.
Det som først og fremst preger opplevelsen av den imponerende utstillingen av malerier, skulpturer og en installasjon i hvilerommet mellom de to store overlyssalene, er følelsen – slik jeg kan forestille meg den – av å bli sugd inn i en orkan, den sterkeste av alle vinder.
En overveldende kraft
Utstillingstittelen PIKE LÆGGER I OVNEN viser til Edvard Munchs maleri med samme navn fra 1883. Munch skildrer i sitt bilde «Pige lægger i ovnen» en sittende, lett fremoverlent tjenestepike med håret i en flette som fyrer opp en jernovn fra 1800 tallet. At Ekblad låner Munchs tittel, men lager en tvist ved å bruke kun store bokstaver gir mening: Ekblads kunstneriske uttrykk er gjennomgående høylytt, det er fullt av svære gester og vitner kanskje om at kvinner i dagens Norge – uavhengig av klasse – stort sett lever i en ganske annen virkelighet enn kvinner fra arbeiderklassen på Munchs tid. Kunstneren Ida Ekblad er uansett «one of a kind» og fremstår, paradoksalt nok, som en som, i likhet med mange andre kunstnere, er opptatt av å fremheve nettopp det. At Ekblad ikke direkte, slik Munch gjorde, trekker veksel på sitt eget liv og sin egen eventuelle smerte i sin kunstproduksjon, kan ha å gjøre med at ekspresjonismens jeg-uttrykk de senere årene har blitt utsatt for en kritikk som gjør det vanskelig å fortsette i den retningen. En annen ting er at kunst preget av spill med identiteter, lek og med en åpenbar stor innflytelse fra populærkulturelle uttrykk, heller ikke lar seg forene med en bastant, avgrenset jeg-forståelse.
Å brenne gammelt tankegods i ovnen
I salen som har blitt kalt Høst, troner seks, takhøye, svarte støpejernsskulpturer på rekke. Støpejernsskulpturene som likner støpejernsovner ser tilsynelatende like ut, men er, ved nærmere ettersyn, individuelle i sin utsmykning og har hver sin tittel. Felles for skulpturene er imidlertid et «refreng» over hver av ovnsdørene: «DIARY OF A MADAM». Det er forøvrig vanskelig å oppleve sammenstillingen av skulpturene som noe annet enn én mektig installasjon.
Blomstring og avblomstring
I neste sal, kalt Vår, bombarderes publikum av salonghengte fargesterke, humoristiske, fysisk påtrengende og liksom eruptive malerier. Det er som om hver og en av de ekstremt pastose og kjøttfulle flatene – enten de er utført i olje eller puff – uavlatelig strekker seg mot betrakteren og kiler synssansen. I likhet med opplevelsen av skulpturene i den forut nevnte salen, oppleves maleriene også her som en helhet, og de har ikke like mye å by på hver for seg. Kanskje har det bare med mengden bilder å gjøre. Videre, i hvilerommet mellom de to svært forskjellige salene, ligger to gravsteinliknende skulpturer som et relativt stille Memento Mori – husk at du skal dø.
Å forholde seg til døden, å finne noe å fryde seg over og å rydde i gammelt rot.
Kunstneriske undersøkelser er ikke fullstendig adskilt fra andre undersøkelser mennesker må gjøre for å hanskes med seg selv og verden omkring. I utstillingen «PIKE LÆGGER I OVNEN» på Kunstnernes Hus kommer Ida Ekblad med noen lekende formulerte forslag til stasjoner vi kan stoppe ved for å klekke ut holdbare mestringsstrategier.
Bilde på forsiden: Ida Ekblad, STEEL MUTANT SMELTED GIRL, 2020 Astrup Fearnley Samlingen, Oslo, Norge
© Ida Ekblad / BONO 21
Foto: Uli Holz © Peder Lund