Bøker for fremtiden
Cover og oppslag fra boka Be Yourself Tonight av Dag Nordbrenden fra 2000. Denne boka inneholder refotograferinger av mennesker basert på gamle bilder fra deres fotoalbum; samme person på akkurat samme sted, bare med mange år imellom.
Kuratorene for årets Fotobokfestival Oslo, Marte Aas og Line Bøhmer Løkken, bruker fortidens filosofiske tankeeksperimenter for å undersøke fotobokens utvikling. Selv om det kuratoriske konseptet blir noe omstendelig for denne anmelder, bekrefter møtet med rundt 90 fotobøker og tre bestillingsverk at fotoboka har en lys fremtid.
OSLO
Gamle Munch
Fotobokfestival Oslo: What If?
Arrangert av Forbundet Frie Fotografer
Kuratert av Marte Aas & Line Bøhmer Løkken
Utstillingen står til 15. september
Hva skal til for å holde oppmerksomheten vår i dag, og vil vi fortsatt bla i fotobøker i fremtiden?
Utgangspunktet for årets fotobokfestival hentes fra fortiden og boken What If? av filosofen Vilém Flusser fra 1984. Den inneholder en samling av 22 fremtidsscenarioer og er en presentasjon av utopiske tankeeksperimenter. Noen år etter pandemien som fikk hele verden til å stoppe opp, mener kuratorene Aas og Løkken, ikke spesielt oppsiktsvekkende, at teknologien utvikler seg i et forrykende tempo, og at det blir vanskelig å konsentrere seg i en hverdag hvor informasjonsmengden som omgir oss stadig øker. Aas og Løkken, som sammen driver fotobokforlaget Multipress, har tatt Flussers egen kapittelinndeling fra boken som sitt utgangspunkt; utstillingen presenterer scener fra familielivet, økonomien og politikken. Ved hjelp av disse inndelingene håper kuratorene at de rundt 90 bøkene og de tre bestillingsverkene kan vise oss veien gjennom informasjonsstrømmen.
Alle kan klikke seg inn på Nasjonalbibliotekets hjemmeside og bla i Inger Munchs bok Akerselva. Bilde hentet fra Nasjonalbiblioteket sine sider.
Vitriner og puffer
Det første som møter den besøkende er en presentasjon av norske fotobokutgivelser de siste årene, samt vitriner med historiske bøker som alle tar for seg temaene i utstillingen. Bøkene er innlånt fra Preus Museum. Her finner man, for eksempel, boken Akerselva av Inger Munch [red. se bildet over], som betegnes som den aller første norske fotobokutgivelsen. Det finnes iPads på de små sofapuffene som står rundt omkring i rommet, hvor man kan scrolle seg gjennom vitrinens innelåste bøker.
Utstillingen inneholder nesten 90 ulike fotobøker som publikum kan bla seg igjennom. Foto: Forbundet Frie Fotografer.
For mange tomme, hvite vegger
De tre ulike sonene i et av rommene inneholder sittegrupper og bokhyller, utover dette lite annet. Med tanke på det enorme bildehavet vi konstant omgis av, er de tomme, hvite veggene kanskje ment å gi oss en pause. Jeg klarer likevel ikke å la være å savne potensialet som ligger i bøkenes bilder. Jeg tror det ville skapt en mer helhetlig og enkelt formidlet presentasjon ved å inkludere bilder fra familielivet i Dag Nordbrendens Be Yourself Tonight. For å nevne et eksempel. Eller ved å vise bilder fra den vonde, men viktige boken Lay Her Down Upon Her Back av Róisín White i den politiske sonen. En bok som omhandler den ujevne maktbalansen mellom mannlige leger og deres kvinnelige pasienter.
Cover og oppslag fra boka Lay Her Down Upon Her Back av Róisín White.
Denne blir presentert under festivalen av Morgenbladet-skribenten Lena Lindgren. Arrangementsprogrammet inkluderer også tre andre nærlesninger, et seminar, en fotobokmesse samt andre satellitt-events for festivalen som har pågått siden 2009.
Overflødig film
Kuratorene har invitert Guri Dahl, Sverre Strandberg og Dagny og Charlie Hay (The Hays) til å skape kunst som reflekterer over fremtidens fotobok og hvordan den eventuelt vil endre seg under påvirkning av fremtidig teknologi. I dette rommet har Aas og Løkken også inkludert filmen Wherever You Go, There We Are (2012) av Jesse McLean, som handler om automatisert teknologi – som et slags utropstegn for ideen bak årets tema. Jeg er usikker på om filmen trengs da disse nyproduserte verkene på hvert sitt vis både skildrer fortidens teknikker og skuer fremover; de skaper en fin fortelling i seg selv.
La gjerne fremtidens bok bli så vakker som Guri Dahls store håndlagde, unike bok Flyer presentert liggende på et bord. Boken er en Leporello-bok inspirert av japansk papirbretteteknikk. Det italienske ordet Leporello kommer fra tjeneren med samme navn, han som i Mozarts opera Don Giovanni fører en lang (sammenleggbar) liste over sin herres elskerinner. Dahls bok har verken begynnelse eller slutt, men skal oppleves mer som en refleksjon over en måte å bevege seg på som kanskje ikke vil være mulig i fremtiden.
Fra et annet bord kan du plukke med deg et gratis eksemplar av Sverre Strandbergs bok Not Alone, om du samtidig er villig til å donere dine egne bilder til Strandberg. Disse står han fritt til å bruke i sitt neste prosjekt. Boken inneholder lisensfrie bilder som Strandberg har lastet ned fra ulike bildedelingsplattformer, og den blir en fin kommentar på hva og med hvem vi deler våre private bilder.
The Hays sin aviskiosk med gratisavisen Uncertain States Scandinavia som de har publisert siden 2016. Foto: Tor S. Ulstein
Humoristisk overskudd
Dette rommet domineres dog av The Hays sin aviskiosk med gratisavisen Uncertain States Scandinavia som de har publisert siden 2016, inspirert av det britiske kunstnerprosjektet Uncertain States fra 2009. Og ved siden av den finner vi det som kanskje var verdens første fotobok, og som kunstnerne mener kan bli den siste. I mutoskopet, en oppfinnelse fra 1894 og kjent som et tidlig filmapparat, ser vi den eksperimentelle boka The Last Language. Det å sveive på hjulet har samme effekt som den klassiske flippboken, og prosjektet bobler av humoristisk overskudd.
Publikum blir delaktig i alle ledd av de tre presentasjonene, og ordet ‘egeninnsats’ blir sittende igjen i sinnet etter utstillingsbesøket. Det overskuddet som skinner gjennom i alle festivalens utstilte fotobøker, gir håp for denne publikasjonsformens overlevelse.
