Årets beste kunstopplevelser 2024

OSLO
Kristian Blystad 
Nye skulpturer 
Galleri K 
3. oktober – 3. november 2024

Denne høsten stablet Galleri K på beina to eksepsjonelt kraftfulle utstillinger, først Nye skulpturer av Kristian Blystad og deretter Hanne Tyrmis Once upon a time I saw the shame. Om den første av disse to skrev vår anmelder Arve Rød: «Nye skulpturer er like bombastisk og konfronterende i formen og materialbehandlingen som den er elegant og forfinet, nesten sensuell i framstillingen av kropper i fall og svev.»  Parallelt med utstillingen på Galleri K lanserte Orfeus forlag en solid monografi om Blystad, forfattet av Øivind Storm Bjerke. Vår anmelder Simen K. Nielsens bokanmeldelse leser du her. 

Jannicke Låker, som vi i de senere årene også har blitt kjent med som en svært habil maler, bidrar med to filmer i utstillingen, hvorav den ene, Tider skal komme, er en nyproduksjon. I den åtte minutter lange filmen følger vi en enslig mann (spilt, uten replikker, av Jan Grønli) som har blitt gammel og som befinner seg i sitt stusselige soverom. Vi møter ham i hans siste timer, rett før han dør alene idet morgenlyset siver inn gjennom gardinene. Historien «fortelles» i en relativt nøktern tone, som om det var normalt å dø – hvilket det jo er. Lyssettingen i filmen er gjennomgående sofistikert og i siste scene dominerer et hvitt, syntetisk lys som gir en følelse av å få bli med hovedkarakteren et stykke over broen.   

En sjeldent fin duo-utstilling som står til et stykke ut i januar. Se selv. 

I sommer, på Louisiana, opplevde jeg et gledelig gjensyn med den sørafrikanske kunstneren William Kentridge, kjent for sine tegninger, filmer, skulpturer, opera og teaterproduksjoner. Sist gang jeg så han var på musikkfestivalen Ultima i 2018 da han fremførte Ursonate (en tolkning av Kurt Schwitters lyddikt) i en av de mindre salene i Den Norske Opera & Ballett. I Store Sal på Louisiana satt jeg lenge på en stol og tok inn den voldsomme – i positiv forstand – altomsluttende installasjonen The Refusal of Time som forener film, animasjon, grafikk, suggererende lyder og musikk.  

I en tekst tilknyttet utstillingen på Louisiana står det skrevet følgende om essensen i William Kentridges arbeid: «Hjertet i Kentridges tablåer er alltid mennesket, det koloniserte, det undertrykte, det flytende og det drømmende mennesket. Som Kentridge skildrer med både humor og fintfølelse, stor innlevelse og sjelden poesi.»  

KIRKENES 
Barents Spektakel 2024: Soft Shields 
Guarantee of freedom, security and intergenerational trauma 
Kunstnere: Marit Ellisiv Landsend, Toril Johannessen, Bianca Hisse, Philipp Guzeev, Marsil Andjelov Al-Mahamid, Siri Hermansen og Alena Vlasova. 
Terminal B  
Kurator: Pikene på Broen
15. februar – 20. mars 2024

I år fylte Barents Spektakel 20 år, og jeg fikk gleden av å besøke Kirkenes for første gang for å dekke begivenheten. Festivalen promoterer hovedsakelig dialog og toleranse mellom nabolandene i Barentsregionen, gjennom både kunstneriske innslag og debatt. Festivalutstillingen Guarantee of freedom, security and intergenerational trauma presenterte på enkelt, men effektivt vis verk som på ulike måter kommenterer konsekvenser av krig og konflikt. Uten spesielt imponerende lokaler eller enorm produksjonsverdi, klarte utstillingen likevel å fange opp en brennende aktualitet, helt i tråd med festivalens overordnede tema «Soft Shields».  

STOCKHOLM  
Vaginal Davis (med venner) 
Magnificent Product  
Kurator: Hendrik Folkerts  
Moderna Museet, Nationalmuseum, Index, Accelerator, Tensta konsthall og MDT (Moderna Dansteatern) 
18. mai – 13. oktober 2024

I år hadde jeg akkurat null lyst til å feire 17. mai. Kanskje føles det ikke riktig å veive med flagget i dagens dystopiske verdensbilde, med Norges mange investeringer i aktører som er med på å gjøre verden verre, og ikke minst rollen som våpenprodusent. Uansett var jeg glad for å kunne rømme til Stockholm, hvor multikunstner og skeiv aktivist Vaginal Davis utførte sin noe kaotiske, men nøye planlagte takeover. 17. mai er også den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. På denne dagen, under en kunstnersamtale med kurator Hendrik Folkerts, delte Davis sin livshistorie og sine mange overbevisninger. Spesielt nydelig var øyeblikket der Davis ga ære til lesbene og ropte ut: “LESBIAN VISIBILITY! LESBIAN VISIBILITY! LESBIAN VISIBILITY!” Hyllesten fortsatte i de mange utstillingene, som til sammen omfavnet frihet gjennom utenforskap, selvutfoldelse, og kjærlighet for utskudd av alle slag.  

OSLO 
Marianne Heier 
La Passione 
Kunstnere i gruppeutstilling: Pippa Bacca, Bingöl Elmas, Betty Bee, Tomaso Binga, Lisetta Carmi, Marcella Campagnano, Agnese De Donato, Gruppo del Mercoledì (Diane Bond, Bundi Alberti, Paola Mattioli, Silvia Truppi), Lucia Marcucci, Alessandra Spranzi, Ottonella Mocellin, Chiara Fumai and, Silvia Giambrone. 
Fotogalleriet 
Kuratorer: Antonio Cataldo, Miki Gebrelul, Lara Okafor  
16. oktober – 29. desember 2024 

Marianne Heier presenterer for tiden sin egen italienske feministiske kunstkanon på Fotogalleriet i Oslo. Og som en susende kanonkule åpnet hun selv utstillingen med en dramatisk monolog om makt og vold fra et kvinnelig perspektiv. Foran to lyskastere – kledd i en hvit papirkjole som hun senere sprayet med rød maling, ansiktet desperat sminket med blå øyenskygge og rød leppestift til det absurde, det lange kjønnshåret slyngende mellom beina som emulerte skjegget til en vis mann – fortalte hun historien med hjelp av en serie plakater som hun stiftet lag på lag på veggen bak, lyden av hvert skudd fra stiftemaskinen rungende som en pistol. Performancen er transkribert i utstillingskatalogen. Prosjektet har blant annet også ført med seg en norsk oversettelse av Carla Lonzis to manifester for kvinneopprøret. For å sitere en venn: “Pensum!” 

VENEZIA, ITALIA
Wael Shawky
Drama 1882 
Egyps paviljong, Veneziabiennalen
Kurator: Wael Shawky 
20. april – 24. november 2024

Med stødig hånd og eleganse lager Wael Shawky visuelt imponerende kunst av alvorlige temaer. Filmen Drama 1882 som ble vist i Egyps paviljong under årets Venezia biennale forteller om et antikolonialt opprør. I en film, i et visuelt univers mellom Wes Anderson, Torbjørn Egner og Rudolf Steiner, viser og skriver Shawky om verdenshistorien, med en helt egen letthet.  

OSLO
Ida Ekblad
Activated Sludge 
Peder Lund
1. juni – 31. august 2024

Jeg får faktisk ikke nok av å se på Ida Ekblads kunst. Og utstillingen hennes på Peder Lund i sommer er derfor en av høydepunktene. En interessant ting, er at jeg ble overrasket over å se de «bråkete» skulpturene da jeg skulle finne frem bilder av utstillingen, for det jeg forbant med denne utstillingen var det ene verket i muranoglass, i sukkerfarget lillarosa, grønt og hvitt – det jeg stod ved siden av under hele åpningen. Det jeg ville ta på, se på, og ta med meg hjem. 

OSLO
Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet
Nasjonalmuseet, Galleri grafikk og tegning
Kurator: Hanne Eide og gjestekurator Marco Pecorari
19. oktober 2024 – 23. mars 2025. 

På begynnelsen av 2000-tallet var en tur på Narvesen en ukentlig affære, og man ble der gjerne i timevis før et nøye utvalgt magasin ble med hjem. Små effekter fra merkevarer som Diesel var begjært – som et lyseblått blomsterformet speil. Baderommet mitt ti år tidligere var tapetsert av Benetton-kataloger med kontroversielle fotografier av Oliviero Toscani. At ephemera, flyktig døgnfluemateriale, som dette går inn i museumssamlingene er naturlig, men ikke selvklart – og jeg setter stor pris på når det blir løftet frem.  

ROMAN
Édouard Louis
Forandre seg: Metode 
Oversatt av Egil Halmøy
Utgitt i 2022 av Aschehoug

Forandre seg: Metode handler om Édouard Louis sin ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Louis skriver nådeløst selvgranskende om å forandre og gjenskape seg selv – og forteller også en historie om menneskets enorme iboende kraft for å finne egen identitet. Boken er vond, men uunnværlig, om man er interessert i det yndede tema i kunsten, identitet. 

Eva Elizabeth Aurdals høydepunkter

Eva Elizabeth Aurdal var i praksis hos Kunstavisen i perioden 19. august – 25. oktober. Hun studerer BA kunst og design, studieretning kunst og formidling på OsloMet. 

OSLO 
Kristin Tårnesvik  
Ro i rett linje 
Kunstnerforbundet 
11. januar – 18. februar 2024

Ro i rett linje var en fascinerende utstilling, kanskje særlig for dem med en ekstra kjærlighet for tegnekunst og tynne, presise linjer. Kristin Tårnesvik arbeider i mange ulike medier, men det var gjennom denne utstillingen på Kunstnerforbundet i februar at jeg først ble kjent med hennes kunstnerskap. Ingen dårlig introduksjon! Jeg minnes fortsatt tydelig kontrasten og samspillet mellom de mørke, intrikate linjene og den duse paletten – selv nesten et år senere. 

SVOLVÆR 
LIAF 2024:  Gnistsambandet   
Kurator: Kjersti Solbakken
20. september – 20. oktober 2024

Å reise med Kunstavisen til min første kunstfestival var en milepæl i seg selv, og LIAF 2024 skuffet ikke. Med tittelen Gnistsambandet var festivalen dypt forankret i Lofotlinjens historie, som fungerte som en gjennomgående rød tråd på tvers av verk, performancer og kunstnersamtaler. Kanskje var det nettopp denne helheten som gjorde sterkest inntrykk, da verkene kommuniserte både med hverandre, Svolværs arkitektur og ikke minst den uforlignelige naturen. Resultatet var en festival som opplevdes som et samarbeid med omgivelsene – som om naturens og stedets egen bevissthet spilte en aktiv rolle.  

OSLO 
Vanessa Baird  
Go Down with Me 
MUNCH 
Kurator: Kari Brandtzæg
14. oktober – 31. desember 2024

Go Down with Me er en utstilling som både bokstavelig talt og tematisk er enorm, der Vanessa Bairds verk fyller salene på MUNCH fra gulv til tak med ville, vonde og vakre verk – en særegen og uforglemmelig utstilling.  

OSLO 
Vilje Celin Kern Vestenfor 
Spleen Heart Liver Lung 
Billedkunstnerne i Oslo (BO)
17. oktober – 1. desember 2024

Til utstillingen Spleen Heart Liver Lung fylte Vilje Celin Kvern Vestenfors to rom hos BO med lys på 660 nanometers bølgelengde – det rødeste lyset som er synlig for øyet – rennende vann gjennom konstruerte rør og et massivt hjerte av stål, hengende fra taket i det innerste rommet. Og ikke minst, en tekst om en biltur med Nordbert, som kjører i 200 km/t. «Everything looks nice from above,» sier Nordbert – en tanke som har fulgt meg hver dag siden.