Wael Shawky fører historien som en marionett

I filmen med tittelen Drama 1882, svaier karakterene som marionetter til hypnotisk nynning og forteller om et antikolonialt opprør, sunget på klassisk arabisk. Filmen vises på et stort kinolerret, akkompagnert av forskjellige skulpturer, tegning og maleri. Selv om Shawkys verk på biennalen heter Drama 1882 har han uttalt (i podcasten This Being Human) at tema går foran drama – og det er kanskje her Shawky briljerer, når han med stødig hånd og eleganse lager visuelt «mindblowing» kunst av alvorlige temaer. 

Wael mestrer mange disipliner, som skulptur, performance, video og maleri. Visuelt sett kan Drama 1882 beskrives som en blanding mellom Wes Anderson, Torbjørn Egner, og arabisk estetikk, iblandet litt Rudolf Steiner. Han er mest av alt kjent for sine verk med marionetter. I filmtrilogien Cabaret Crusades (2010–14), iscenesetter han episke gjenskapinger av sammenstøtene mellom muslimer og kristne i middelalderen. Hvert videoverk har sin egen karakteristiske estetikk, tale, musikk og scenografi, men sammen blir de som ett monumentalt verk. I den siste videoen i triologien er marionettene laget i glass fra den venetianske øya Murano, et visstnok «umulig» prosjekt som tok et helt år. I den Egyptiske paviljongen viser han blant annet et speilrelieff, også med glass fra naboøya til biennalen. 

En inspirasjonskilde til disse filmene som han har trukket frem i flere intervjuer er The Crusades Through Arab Eyes, skrevet i 1986 av den libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Boken undersøker korstogenes historie på nytt ved å bruke arabiske historiske skrifter, hvorav de fleste aldri har blitt tatt i betraktning i den vestlige fortellingen. 

Han har uttalt at historie er noe han ikke tror på, men som han allikevel elsker. Med sin helt egen visjon, henter han inspirasjon fra fjerntliggende hendelser, aktuelle den dag i dag, og griper an forestillinger om nasjonal, religiøs og kunstnerisk identitet – og fortellingens kraft. Slik årets biennale forsøker å lage en ny kanon av verdens kunsthistorie med utstillingen Foreigners Everywhere, viser Shawky oss med letthet og eleganse, kanskje et smil og litt latter, en annen verdenshistorie.