Svake etterdønninger fra stormfull kunstdebatt

Bilde på forsiden: Christian Krohg, «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», 1893. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Oslo
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Auditoriet
Debatt om Christian Krohgs «Leiv Eriksson oppdager Amerika»
Innledning: Karin Hindsbo
Møteleder: Thorbjørn Røe Isaksen
Paneldeltakere: Mohamed Abdi, lærer og skribent, Stina Högkvist, samlingsdirektør Nasjonalmuseet, Hilde Løvdal Stephens, førsteamanuensis amerikanske studier, UiO, Åsmund Thorkildsen, kunsthistoriker og Kristian Meisingset, lærer og kritiker i Minerva.

Veloverveide utsagn
Forventningene om en viss temperatur meldte seg naturlig nok etter at direktør Karin Hindsbo innledningsvis annonserte at debatten skulle romme diskusjoner om både Christian Krohgs maleri, hva Nasjonalmuseet skal og bør vise, kolonialisme og identitetspolitikk. Men, det ble med forventningene, for samtalen som streifet innom nevnte temaer og som ble ledet av samfunnsredaktør i E24, Thorbjørn Røe Isaksen, besto gjennomgående av relativt rolige, godt forberedte og veloverveide utsagn fra den enkelte paneldeltaker. Meningsforskjellene mellom paneldeltakerne kom nokså klart frem i den knappe tiden som var stilt til disposisjon, men følelsen av å være vitne til en norsk kulturkrig var det aldri snakk om.

Et tilbakeblikk
Stina Högkvists nevnte uttalelse i intervjuet med Aftenpostens journalist Heidi Borud utløste raskt, slik alle nå antakelig har fått med seg, en meningsutveksling av det gjørmete slaget i sosiale medier, men saken var i løpet av et døgn også på «alles» lepper. En rekke fremtredende journalister i riksdekkende medier analyserte uttalelsen i løpet av det første døgnet og Inger Merete Hobbelstad var en av dem som kjapt skrev en tankevekkende artikkel på nrk.no. Halvannet døgn etter at intervjuet var publisert i Aftenposten og Stina Högkvist allerede hadde beklaget egen uttalelse til NTB, sto kunsthistoriker Tommy Sørbø frem i Dagsrevyen og erklærte at han var «i sjokk» over hendelsen og at «dette er sensur».

De første dagene etter intervjuet med Högkvist florerte det en del misforståelser i media og den omtalte kjelleren som maleriet ble påstått henvist til, handler om et alminnelig kunstmagasin. Oppklarende i så måte var debattinnlegget Kunst i kjelleren? i Morgenbladet, undertegnet av syv ansatte ved Nasjonalmuseet, blant annet, en registrar, en magasinforvalter og en bibliotekar. I løpet av få dager ble det publisert artikler som ryddet opp i flere uklarheter og saken ble dermed plassert i en mer oppklarende og interessant kontekst.* Etter en drøy uke var det å beskrive Christian Krohgs maleri som kolonialistisk ikke særlig kontroversielt.

Foredrag og debatt
Da Nasjonalmuseet kun tre dager etter intervjuet med Högkvist sendte ut en pressemelding om at det omdiskuterte maleriet nå skulle få henge fremme i fire uker, lå det kanskje i kortene at det også kom til å bli invitert til relevante foredrag** og debatt i museet. I gårsdagens kronikk i Aftenposten, Derfor sa jeg kolonialistisk, tok samlingsdirektør Högkvist bladet fra munnen –  trolig var det et forsøk på å rydde litt før den annonserte debatten.

En debatt om hvem vi er og hvem vi var
Thorbjørn Røe Isaksen foreslo, etter å ha fått ordet, at årsaken til at debatten rundt Nasjonalmuseet tok fyr ikke bare dreier seg om et engasjement rundt vårt nasjonalmuseum og om kultur, men om vår identitet og kanskje også om en pågående kulturkrig. 

Stina Högkvist åpnet med å fremheve det positive knyttet til all den oppmerksomheten som Christian Krohgs bilde har fått takket være det famøse intervjuet. Videre refererte Högkvist til sin egen kronikk der hun redegjør for omstendighetene rundt intervjuet og bekreftet på et direkte spørsmål fra Røe Isaksen at hun fremdeles mener at Christian Krohgs bilde og konteksten det er skapt innenfor representerer kolonialisme.

Røe Isaksen oppfordret Hilde Løvdal Stephens, førsteamanuensis amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, til å fortelle om konteksten maleriet  «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» ble skapt innenfor. Løvdahl Stephens fortalte at det blant anerkjente historikere er helt ukontroversielt å snakke om bildet som kolonialistisk, og at mye av forskningen rundt dette, både i Norge og USA, ble gjort flere tiår tilbake, ja helt tilbake på 1970-tallet.

Kristian Meisingset, lærer og kritiker i Minerva, ga i sin taletid, blant annet, uttrykk for at han ikke reagerer på om man velger å kalle maleriet kolonialistisk eller om bildet henger oppe eller ei, men understreket at mange mennesker gjennom den aktuelle debatten får et inntrykk av at Nasjonalmuseet har knyttet seg til en ideologi som kommer fra identitetspolitikken, avkolonialisering og den type begreper. Meisingset mente at museet i verste fall står i fare for å miste folks tillit.

Åsmund Thorkildsen, kunsthistoriker, understreket på sin side betydningen av åpenhet og mente at det var viktig at folk får innblikk i hva den pågående kulturkrigen dreier seg om. Thorkildsen understreket at identitetspolitikk er uhyre komplisert og at det han først og fremst etterlyser i bruken av begreper som kolonialisme, er en begrepsavklaring.

Mohamed Abdi, lærer, skribent og en av kuratorene for utstillingen Gi meg et navn på Munchmuseet ga følgende beskrivelse av egen innfallsvinkel til den aktuelle debatten: «Jeg tenker nå ut fra et publikumsperspektiv og kan forstå at folk blir krenket når man pirker borti nasjonale myter». Abdi understreket også betydningen av at Nasjonalmuseets samfunnsoppdrag – at man skal nå frem til mange mennesker, ikke bare den kulturelle middelklassen.

På direkte spørsmål fra Røe Isaksen om diskusjonen om Christian Krohgs bilde kan engasjere flere mennesker, svarte Abdi kontant at den pågående debatten ikke når alle, men bare middelklassen og «skravleklassen»: «... jeg tror ikke folk bryr seg om den diskusjonen vi har i dag, men om nasjonale myter, hva det vil si å være norsk, hva slags rolle Nasjonalmuseet skal spille og kan jeg forvente å bli servert en slags norsk kanon».

Debatten om Christian Krohgs «Leiv Eriksson oppdager Amerika» ligger i sin helhet tilgjengelig på Nasjonalmuseets Facebookside.
 

*Et utvalg lesverdige artikler i løpet av uke 8 og 9
Inger Merete Hobbelstad, NRK: Vitner om en historieløs holdning

Lena Lindgren i Morgenbladet: Leiv Eiriksson-bruduljen er et symptom på en dypere konflikt

Espen Hauglid, Morgenbladet: Et nasjonalmuseum kan ikke velge å ikke forholde seg til en kanon

Knut Ljøgodt, Klassekampen: Et fryktelig bilde?

Øystein Sjaastad, Morgenbladet: Kanon er en maktgest

Debattinnlegg av syv ansatte ved Nasjonalmuseet i Morgenbladet: Kunst i kjelleren?

Foredrag på Nasjonalmuseet
**Mai Britt Guleng, seniorkurator samling og utstilling ved Nasjonalmuseet: Slik velger Nasjonalmuseet hva som vises og ikke vises (foredrag 10. mars)

Kommende foredrag på Nasjonalmuseet
19. mars klokka 14.00:
Øystein Sjåstad, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo: Historien bak Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika».