Strykeinstrumenter omspunnet av mystikk

OSLO
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Mestermøter
Et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen Dextra Musica
Kurator: Cynthia Osiecki
Kurator formidling: Eilif Salemonsen.
Dextra Musicas rådgiver i valg av instrumenter: John Dilworth
Står frem til 19. februar

Strykeinstrumenter er en gjenstandsgruppe som per i dag ikke er representert i Nasjonalmuseets egen samling. For tiden vises imidlertid et utvalg av Dextra Musica, Sparebankstiftelsen DNBs samling av sjeldne strykeinstrumenter, i to tilstøtende saler i første etasje på Nasjonalmuseet. De utstilte instrumentene – 28 i alt – er til vanlig i bruk av noen av landets fremste musikere som har individuelle låneavtaler med Sparebankstiftelsen DNB. I utstillingsperioden på Nasjonalmuseet hentes instrumentene i perioder ut fra glassmontrene for å brukes av sine «eiere» i et svært omfattende konsert- og musikkformidlingsprogram i museet. Et toppsjikt av norske musikere bidrar i et imponerende antall lunsjkonserter, kveldskonserter og intime minikonserter, og arrangementsprogrammet rundt Mestermøter er rett og slett formidabelt.

Billedkunsten som kulisse
Sammen med instrumentene, vises i alt 20 bilder med kobling til musikk fra Nasjonalmuseets samling, samt private innlån som gir utstillingen et løft. Selve tittelen Mestermøter er imidlertid noe misvisende: mange av kunstverkene i utstillingen er ikke en del av Nasjonalmuseets permanente samlingspresentasjon. Kanskje er det en grunn til det. Verkene – spesielt de som er montert i den grønnmalte salen – fungerer i sammenhengen først og fremst som kulisser for de italienske mesterhåndverkernes praktfulle strykeinstrumenter.

Til dels forholder det seg også slik i den mørkeblå salen. Likevel var det i denne salen – som domineres av svære glassmontre med fire kvartetter (instrumentgrupper bestående av fiolin, fiolin, bratsj og cello) laget for flere århundrer siden av de berømte instrumentmakerne Stradivari, Guarneri, Guadagnini og Gofriller – at jeg på onsdag denne uken opplevde en virkelig positiv virkning av sammenføyingen av musikk og bilde(r).

Det skjedde under en remake av en konsert som fant sted i Peder Severin Krøyers atelier februar, 1886 – for anledningen fremført rett foran Krøyers maleri Musikk i atelieret.

Peder Severin Krøyer, Musikk i atelieret, 1886, olje på lerret. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Sittende på benker langs veggen eller på gulvet, kunne publikum la seg henføre av den briljante og nyanserike fremføringen av det eksakt samme programmet som Nerudakvartetten i sin tid spilte i Peder Severin Krøyers atelier for tidens kulturelle elite i København: Emil Hartmanns strykekvartett op 36 og Beethovens strykekvartett nr 1 op 18.

Fremføringen var ved Sonoko Miriam Shimano Welde, fiolin, Edvard Erdal, fiolin, Michael Grolid, bratsj og Daniel Thorell, cello, i Opus13.

Musikk og formidling
I den musikalske omvisningen Livskraft som tema i kunst og musikk (også onsdag denne uken) ble publikum nærmest fraktet ut av rommet og opp i universet av Oslo Strykekvartetts* fremføring av György Ligetis Strykekvartett nr 1, Nattlige metamorfoser, fra 1953. Konserten som ble avholdt i rom 63 i andre etasje inneholdt også, blant annet, det rørende stykket Fuglenes sang av Pablo Casals. Programmet ble bundet sammen av musiker Andreas Hanson og formidlingskurator Lin Stafne-Pfisterer ved Nasjonalmuseet. Enkelte forbindelseslinjer mellom musikken som ble fremført og maleriene til Jens F. Willumsen, Edvard Munch og Vigeland-skulpturen i salen ble forsøkt trukket opp i foredraget, men, det er selvsagt en krevende oppgave og utleggingen kunne med hell ha vært strammere. Musikkrepertoaret og klangen i strykeinstrumentene derimot, var både fast og kraftfull.

Tilbake i første etasje
Bildeutvalget er, som allerede fremhevet, ikke det mest interessante ved Mestermøter. Likevel synes jeg det var stor stas å stå foran en av de mindre kjente versjonene av Brudeferden i Hardanger (1848) av Adolph Tidemand og Hans Gude, der verdensstjernen Ole Bull selv satt modell for felespilleren i båten. Kun en liten tvist skulle til før jeg kunne fryde meg over det tungt nasjonalromantiske og dessverre litt overeksponerte motivet.

Stor stas blir det også å følge det høye aktivitetsnivået i Mestermøter i dagene fremover. Ikke minst ser jeg frem til Musikknatt på museet den 17. februar, der det i programmet annonseres at Nasjonalmuseets faste utstilling vekkes til liv av Det Norske Kammerorkester. Noe slikt – hvordan det nå enn skal foregå – er det vel ingen med interesse for klassisk musikk og samtidsmusikk som vil gå glipp av. 

*Oslo Strykekvartett: Geir Inge Lotsberg, Liv Hilde Klokk, Magnus Boye Hansen og Øystein Sonstad.