Utstilling i særklasse

Slottet + Munch
Dronning Sonja KunstStall, Oslo
Litografisk stein, litografi, tekst
Utstillingen står til 17. januar 2021

Forsterker tyngden i Munchs kunst

Den historiske stallbygningen fra 1910 som for en god stund tilbake huset opp mot 38 hester, ble i 2017 gjort om til et visningssted for kunst. Slottet + Munch er den 8. utstillingen i Dronning Sonja KunstStall. Den baserer seg på sjenerøse innlån av både litografier og litografiske steiner, og er basert på et samarbeid mellom De kongelige samlinger, Munchmuseet og den velrennomerte designeren og scenografen, Bård Lie Thorbjørnsen. Sistnevntes innsats som medkurator for den aktuelle utstillingen ble omtalt i rosende ordelag under pressevisningen. Den langstrakte, helt spesielle salen der hestene sto, har et gulv av brostein og bevarte spiltau. Det er høyt under taket, i overkant av 6 meter, og, i anledning utstillingen av de gamle, skjøre estetiske objektene, en forsiktig belysning. Nå er hele salen malt i en dyp, rødbrun farge – identisk med fargen som allerede fantes i deler av salen fra før av.  Fargen, som er patinert med tynne strøk av svart maling, gir umiddelbare assosiasjoner til størknet blod, til dramatikk og lidenskap. Og til Edvard Munchs kunst. 

De litografiske steinene

Det finnes ca 150 bevarte litografiske steiner med Edvard Munchs motiver. De er alle svært tunge – flere veier godt over 100 kilo – og det å stable en utstilling som den aktuelle på beina, er en arbeidskrevende affære. Og hvordan monterer man egentlig slike blokker i en utstilling? 

Stedvis ligger de litografiske steinene på skrånende, stofftrukne plater, stedvis flatt i glassmontre, stedvis er de montert frontalt, som bilder på veggen – godt støttet opp av solide stålkonstruksjoner, hver og en spesialkonstruert til den enkelte stein. Flere steder i utstillingen kan man se både forsiden, baksiden og kantene rundt den enkelte steinen. Motivene på de slepne, glatte flatene er originalarbeider og åpner for å se Munch på nytt. Det er åpenbart noe annet å betrakte motivene på en steinflate enn på papir eller lerret. At alle arbeider i utstillingen er presentert bak glass, forsterker følelsen av å stå foran hellige relikvier.

Midt i salen troner Munchs trykkpresse. I forkant av trykkpressen et glassmonter med «Brosjen. Eva Muddoci» (litografisk stein, 1903) og bak; det kjente, patosfylte portrettet av August Strindberg, «Strindberg» (litografisk stein, 1896).

Innlån av fantastiske litografier

Utstillingen rommer i alt 29 grafiske arbeider: 28 litografier og 1 tresnitt. Et av de aller fineste grafiske arbeidene i utstillingen er Munchs «Vampyr II», litografi og fargetresnitt datert 1895/1902 som har litografiet «Vampyr II» datert 1895, ved sin side. Førstnevnte er et innlån fra Sparebankstiftelsen DNB, sistnevnte er i Munchmuseets eie.  

Tilbake til steinene

Visst er motivene fra «Alfa Omega» riktig fine – både på litografisk stein og som litografi –, visst er de scenografiske motivene tilknyttet «Gjengangere» og «John Gabriel Borkman» storartede og mørke nok (dersom dét er et kvalitetskriterie), men virkelig grepet blir jeg først stilt overfor de kullsvarte motivene som «Melankoli», «Løsrivelse II» og «Døden i sykeværelset». Disse motivene tegnet på stein gjør et helt spesielt inntrykk, og det er, for å nevne et personlig erfart høydepunkt i utstillingen, overveldende å oppleve øyenhulene til kvinnefiguren i «Melankoli» som hull som går innover og dypt, dypt ned i steinen. 

Slottet + Munch er en spektakulært iscenesatt utstilling som det er vanskelig å rive seg løs fra. Hvem vil gå fra noe slikt? Heldigvis står utstillingen til over nyttår.

mona.gjessing@kunstavisen.no