Sensasjonell kunstskatt funnet på Torshov

Saken er oppdatert 12. september 08.25

Etterfulgt av Mathilde Sprovin, kunsthistoriker med kompetanse på muralmalerier, og prosjektleder/rådgiver for Eckbos Legat, Dag Blakkisrud ble den vesle truppen og en gruppe beboere, deriblant, Cecilie Lofseik og Claire Thevenin, sluppet inn for å se om det kunne være sant. Hadde Hellesen virkelig utført eller laget skissene til et utsmykningsoppdrag på Torshov som frem til nå har vært ukjent? Jo, det stemte.

Muralmaleriene som viser seg å stamme fra rundt 1923, er Thorvald Hellesens. Ingvild Krogvig er sikker i sin sak.

–Dette er helt klart Hellesen. Disse takmaleriene er skapt over samme lest som dem han samtidig laget i Sjøfartsbygningen. Hellesen jobbet på denne tiden med et forenklet flatemaleri. Modellen hentet han fra den franske kubisten Albert Gleizes, som i boken La Peinture et ses lois (1923) tok tydelig avstand fra representasjon og perspektivisk dybde. Inspirert av dekorasjonsmaleriet i de gotiske katedralene, slo Gleizes fast at maleriets viktigste prinsipp er flathet. I tekst og diagrammer viste han hvordan flate fargeplan lagt oppå hverandre kunne danne et nytt og dynamisk kubisert maleri, dersom formene ble forskjøvet eller rotert i forhold til en akse. Det er dette siste grepet med roterende plan Hellesen tar i bruk i Kristianias mest moderne forretningsgård, Sjøfartsbygningen, og i de sporveisansattes Krystallpalass på Torshov.

Hellesen ser ut til å være en av de første til å se de dekorative kvalitetene i Gleizes’ nye maleriske strategi. Den franske kubistens ideer fikk dermed sitt med konsekvente uttrykk på Torshov og i Kvadraturen, i det de fleste franskmenn oppfattet som et perifert land langt nord i Europa. Ergo er det en sjelden kulturhistorisk skatt beboerne i Krystallpalasset sitter på.

Drømmen om å bruke kubismen til å forskjønne boliger og byrom, kort sagt til å estetisere hverdagen, var ellers et trekk i 20-tallets Paris. Kubisten Sonia Delaunay sa mot slutten av sitt liv at: «Det vi dypest sett drømte om – hele vårt liv – var muralmaleriet i stor skala: Å skape gigantiske, bevegelsesladede murer ute i byene, fylte av farge og glede!» Men veldig få kubister fikk realisert disse drømmene. Hellesen – med sin rike mesen Eivind Eckbo, som ser ut til å ha gitt ham full kunstneriske frihet – er et unntak.

På stedet blir det konstatert at de sentralt plasserte takmaleriene i Rosenlundgata 11 og 15 ikke har vært overmalt siden de ble ferdigstilt. Muralmaleriene er imidlertid skjemmet av moderne lamper og brannvarsleres som er skrudd rett inn i bildefeltene. Tilløp til samtaler om hva slags belysning de nyoppdagede kunstskattene bør utrustes med oppstår, men stilner av. Det overskyggende i øyeblikket er en viss ærefrykt.

Mathilde Sprovin, som er invitert inn for å lage en tilstandsrapport, oppsummerer funnet.

–Det som er igjen av originalarbeider og farger her i oppgangen er takmaleriene og eventuelt gelenderet. Muralmaleriene er trolig utført i al secco-teknikk, et kalkmaleri utført på tørr murpuss. Teknikken ble mye brukt i middelalderen og fram til renessansen, for så å gå litt i glemmeboka, fortrengt av staffelimaleriene. Men kunnskapen om muralmalerier av denne typen ble hentet fram igjen på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Spesielt i Norge ble muralmalerier viktig, både i offentlig bygninger – og som her, som dekorasjon i et mer privat trapperom. Som start på et prosjekt med disse muralmaleriene er det planer om å få utarbeidet en tilstandsrapport, samt forslag til konservering og tilbakeføring av trapperommet i sin helhet. 

Krystallpalasset på Torshov består av et hundretalls leiligheter, beliggende i ti sameier i Presidentgata og Rosenlundgata. Væring foto/Oslo byarkiv

Etter konstateringen av at det dreier seg om et reelt funn, forteller Claire Thevenin at hun helt siden hun flyttet inn for over tyve år siden har tenkt på bildene i taket i oppgangen som fine, men at hun ikke før i det siste var blitt klar over at bildene var laget av en berømt kunstner.

Cecilie Lofseik, ansatt som sikkerhetsrådgiver i Sporveien Trikken, var den som tok kontakt med Nasjonalmuseet. Hun forteller om hvordan koblingen mellom Hellesen og muralmaleriene plutselig sto klart for henne.

– Det var under arbeidet med å forberede et innlegg om gårdens historie til jubileumsfesten vår i august at jeg snublet over takmaleriene i nr 11 og 15. [red. 3 i hver oppgang]. Først fortalte Claire at det var slike i nr 11 og så observerte jeg de i nr. 15 da vi hang opp innbydelse til festen. Jeg begynte å ane at takmaleriene kanskje kunne ha vært malt av Thorvald Hellesen fordi daværende sjef for Kristiania sporveier, som fikk bygd gården, var en venn av Hellesen, og ga ham oppdrag i byen. [red. se nederst i saken]. Dermed tok jeg kontakt med Nasjonalmuseet.

Mest sannsynlig vil de nyoppdagede muralmaleriene inngå som relevante objekter i den videre forskningen på Thorvald Hellesen.

*Thorvald Hellesens venn og økonomiske støttespiller gjennom livet, Eivind Eckbo, ga Hellesen på 1920-tallet i oppdrag å utsmykke Sjøfartsbygningen i Oslo sentrum. Gården med Hellesens nyoppdagede murmalerier  på Torshov ble i sin tid oppført som funksjonærboliger til ansatte i Kristiania Sporveisselskap – et selskap som i sin tid var eid av Eivind Eckbo.

Anbefalt litteratur
Dag Blakkisrud: Sjøfartsbygningen. Dreyers forlag, 2019.
Dag Blakkisrud, Matthew Drutt, Hilde Mørch: Thorvald Hellesen. Arnoldsche Art Publishers, 2021.
Ingvild Krogvig (red.), Christopher Green, Lin Stafne-Pfisterer: Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner. Nasjonalmuseet 2023.
Dag Blakkisrud: Til bestandig erindring - Eivind Eckbo og Eckbos Legat 1873-2023. Orfeus Forlag 2023

Lenker
Simen K. Nielsen. Anmeldelse av utstillingen «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner» på Nasjonalmuseet, 2023: https://kunstavisen.no/artikkel/2023/i-modernitetens-malstrom

Til informasjon om arkitekten for Krystallgården på Torshov, Carl Vorbeck.

https://kunstavisen.no/sjofartsbygningen-og-hellesens-utsmykninger