Trikker ikledd kubistisk kunst

De neste fire ukene vil Thorvald Hellesens kunst være å oppleve på trikken i Oslo. Illustrasjon: Sporveien AS

Den norske kubisten Thorvald Hellesen var i sin tid med på å bestemme Oslo-trikkens karakteristiske blåfarge. Fra i dag kan hans kunst oppleves på trikken, i forbindelse med en stor retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet.

Saken er oppdatert mandag 27. mars klokka 22.00

På fredag åpner utstillingen Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner på Nasjonalmuseet, som inneholder om lag 70 verk av den norske billedkunstneren og designeren Thorvald Hellesen (1888–1937). Utstillingen er støttet av Eckbos legat, etter major og advokat Eivind Eckbo (1873–1966) som var en av Hellesens støttespillere i Norge. Det var han som i 1930 ga kunstneren oppdraget med å lage blåfarge til Oslo-trikken. I anledning den aktuelle utstillingen på Nasjonalmuseet, er to trikker nå foliert med fire av Hellesens kubistiske verk, deriblant maleriet Komposisjon (1927), som vil være å se i fire uker fra i dag. Kunstavisen har intervjuet Vibeke Christensen, daglig leder i Kulturbyrået Mesén, om det bevegelige kunstprosjektet. 

Hvem står bak den fiffige ideen om å bruke Oslo-trikken til å få oppmerksomhet om Thorvald Hellesen?  
– Idéen om å benytte trikken til å rette søkelyset mot Thorvald Hellesen var det Dag Blakkisrud (forfatter, prosjektleder og rådgiver Eckbos legat, red.anm.) som sto for. Historien om hvor fargen til blåtrikken kom fra var noe vi ønsket å formidle til Oslos publikum.  

Avisutklipp om Hellesens fargesetting av «Blåtrikken». Foto: Nasjonalmuseet

Hvordan har dere jobbet for å realisere ideen? 
– Vår idé var å benytte et motiv av Hellesen som hadde blåfargen fra trikken i seg. Vi har vært inspirert av samtidskunstner Anders Sletvold Moe sitt nyproduserte verk Syv komposisjoner for Hellesen og måten han har rettet et nytt blikk på et av Hellesens kubistiske motiver. På liknende vis ønsket vi å sette Komposisjon (1927) inn i en ny sammenheng i bybildet. Vi har blåst verket opp og gjort utsnitt slik at også dimensjonene og detaljene – sammen med den utradisjonelle visningsarenaen – gir en ny lesning av det kubistiske verket fra 20-tallet.  

– Vi jobbet først lenge med å få en hel trikk foliert, men det ønsket ikke Sporveien, så nå blir det fire store motiver på trikken istedenfor. Trikken blir en hommage til Thorvald Hellesen, godt synlig i byen – i tråd med kunstnerens innflytelse på de karakteristiske blå trikkevognene som preger byens visuelle uttrykk. 

Er det kun trikkens ytterside som tas i bruk eller dukker det opp bilder også inne i vognene?  
– «Hellesen-trikkene» vil også ha plakater med tre ulike motiver av Hellesens kubistiske kunst, inne i trikkene. I tillegg ønsker vi å formidle historien om blåfargen til trikken og hvor den kommer fra. De reisende blir møtt med plakater som stiller spørsmålene: «Vet du hvorfor trikken i Oslo er blå?» og «Hva har Oslotrikken og kubismen til felles?» etterfulgt av en QR kode hvor publikum kan lese mer om blåfargen til trikken og Hellesen.  

Historien om trikkene, tekst av Kulturbyrået Mesén 
Frem til 1925 hadde det vært to selskaper som drev trikkevirksomheten i hovedstaden side om side: «Grønntrikken» som var det største selskapet og som gikk østover mot Kampen, Gamlebyen og Torshov, og «Blåtrikken» som gikk vestover mot Frogner, Majorstuen og utover Drammensveien. For «Grønntrikken» (A/S Kristiania Sporveisselskab), der tyske investorer eide aksjemajoriteten, var det et ønske om hjemkjøp blant byens politikere. Ordføreren tok kontakt med Eivind Eckbo som hadde kontakter i Tyskland og som greide å fremforhandle en god pris takket være en svak mark og stigende kronekurs. Likevel endte uenigheter mellom partifløyene med at Eckbo selv, i samarbeid med H.E. Heyerdahl og grosserer Holst, kjøpte den. I 1924 utgikk A/S Kristiania Elektriske Sporveier («Blåtrikken») sin konsesjon, og trikkene ble slått sammen til A/S Oslo Sporveier. Da Hellesen i 1930 laget den nye lyseblå fargen ble alle trikkene bemalt og fargen kom til å kjennetegne bytrikkene.

Det gjøres oppmerksom på at Kunstavisens eier og utgiver er Eckbos Legat.

    Stikkord