– Kunstfeltet trenger også små visningsrom

Mathilde Carbel (t.v.) og Kristian Schrøder åpner det kunstnerdrevne galleriet Pachinko på Grønland i Oslo. Foto: Tiril Flom

På søndag åpner Pachinko, et nytt kunstnerdrevet visningssted i Oslo. Initiativtakerne Mathilde Carbel og Kristian Schrøder mener det er behov for flere steder for tverrfaglig eksperimentering på grasrotnivå.

I et lite hull i veggen-lokale i Hollendergata, rett rundt hjørnet fra Grønlandsleiret og over gata fra Nordic Black Theatre, etableres det for tiden et nytt kunstnerdrevet visningssted for nordisk samtidskunst med navnet Pachinko.  

Når Kunstavisen kommer innom for å møte initiativtakerne Mathilde Carbel og Kristian Schrøder, er også kunstnerne Natalie Price Hafslund og Javon Bennett tilstede for å planlegge åpningsutstillingen Feelings for Strangers. Etter kort tid trekker Price Hafslund fram en lysekrone hun har laget, som skal monteres over en ekstravagant kake Bennett baker for anledningen. Åpningsutstillingen er ment som en one night only, ettersom de begge arbeider med midlertidig, tidsbasert kunst. 

Natalie Price Hafslund viser fram en lysekrone spesiallaget for åpningen av Pachinko. Foto: Tiril Flom

Parallelt med forberedelsene, jobber Bennett og Price Hafslund med en publikasjon om prosjektet. De to samarbeidet for første gang i mars i fjor da Price Hafslund arrangerte Slush Puppies, en utstilling og pengeinnsamling for Ukraina. Dette var også første gang Bennett stilte ut en av sine spiselige skulpturer. I oktober bidro han igjen med en kake til åpningen av gruppeutstillingen Born Slippy på Spriten kunsthall i Skien. Til åpningen av Pachinko lar han seg inspirere av utstillingsplakaten, laget av Price Hafslund. 

– Det hjelper meg å finne ut av stemningen og billedspråket jeg vil ha. Farger, teksturer og smaker er veldig viktige. De er noen ganger subtile, noen ganger åpenbare. I hjertet av det er håndverket, sier Bennett.  

– Gøy og eksperimentelt 
Carbel og Schrøder, som begge er kunstnere og kuratorer, forklarer at gallerikonseptet Pachinko har oppstått fra et behov om flere steder der kunstnerisk eksperimentering kan utfolde seg utenfor institusjonelle rammeverk.  

– Dette prosjektet har vi brygget på i årevis. Det startet med spørsmålet «Hva ville vært den mest ideelle og morsomme tingen å gjøre?» Etter at vi kom frem til hvilke typer prosjekter vi ville gjøre, gjensto det bare å finne et navn, sier Carbel. 

Pachinko er et japansk spill som vokste i popularitet på midten av 1930-årene, forløperen til flipperspillene som i dag finnes på arkader verden over. Schrøder beskriver spillet som noe kompakt og gøy, en hektisk situasjon innenfor en firkant, ikke ulikt duoens ambisjoner for lokalet. Carbel legger til at det også er en referanse til sci-fi trilogien Neuromancer av William Gibson, som Matrix-filmene er basert på.  

– I denne historien tolker jeg Pachinko-spillet som en mini-matrix, en inngang til en alternativ virtuell virkelighet men uten farlige konsekvenser fordi det «kun» er et spill. For meg symboliserer spillet også det vi gjør her: et testområde uten økonomi. Et sted å ha det gøy og eksperimentere, sier hun. 

Natalie Price Hafslund og Javon Bennetts samarbeidsprosjekt til åpningen av Pachinko innebærer performance og kake. Foto: Tiril Flom

Grasrotmodell 
– Vi ønsker at dette skal være en slags åpen membran for kunstnere og utøvere av alle slag, sier Schrøder.  

I tillegg til utstillinger, planlegger de fremover for diskursive arrangementer som lesegrupper og foredrag. En ambisjon er å etablere et nettverk med partnere i de andre nordiske landene for å muliggjøre dialog, utstillingsmuligheter og finansiering på tvers av landegrensene. De peker på en nedgang av kunstnerdrevne visningsrom de siste årene som truer kunstens muligheter.  

– Kunstøkologien kjennetegnes blant annet av en samling små, mellomstore og store visningssteder, med alt fra eksperimentelle initiativer til etablerte institusjoner. Men de siste årene ser vi at det spekteret har blitt mindre, med færre og færre kunstnerdrevne visningsrom på grasrotnivå. Det påvirker hva kunstnere og kunsten kan gjøre, sier Carbel.  

De har forhandlet en toårig leieavtale med huseier Olav Thon Gruppen, eiendomsbaronen som eier mesteparten av Grønlands øvrige bygningsmasse. Med kutt i prosjekt- og arrangørstøtte og generell underfinansiering i dagens kunstfelt, entrer de et tøft marked. Initiativtakerne har til nå finansiert prosjektet ut av egen lomme. De søker for tiden støtte, og det er uvisst hvordan det ikke-kommersielle galleriet vil finansieres over tid.  

– I vår erfaring har visningsrom som vårt vanskelig for å få støtte det første året. Vi er helt avhengige av privatfinansiering, samarbeid og vennetjenester frem til vi har bygget opp en utstillingshistorikk, sier Schrøder. 

Neste utstilling på Pachinko er med Arisa Purkpong, som for tiden er aktuell med utstilling på Trafo kunsthalls nysatsning «Kunstner kuraterer kunstner». Åpner 16. juni og vil stå i en måned. 

Store ambisjoner for et lite lokale: Kristian Schrøder (t.v) og Mathilde Carbel håper Pachinko kan åpne opp for mer nordisk samarbeid. Foto: Tiril Flom

Stikkord