Om stygt og pent med Ragnhild Brochmann

Kunstavisen intervjuer kunst- og motekulturhistoriker, skribent og illustratør Ragnhild Brochmann om boka Stygt og pent (2023). Foto: Tove Sivertsen, klipp og teksting: Live Sollid Schulerud.

Ragnhild Brochmann har nylig gitt ut boka Stygt og pent, basert på spaltene Estetikeren og Visuell kultur i Morgenbladet. I et intervju med Kunstavisen snakker hun om skiller i kulturfeltet, om motens inntog på kunstarenaen og om språkets makt. 

Kunstavisen møter Ragnhild Brochmann utenfor Munchmuseet, ved den omstridte skulpturen Moren, av Tracey Emin. Et passende utgangspunkt for å snakke om Brochmanns nyutgivelse Stygt og pent – eller hvordan forstå verden ved å se den bedre. Boka beskriver seg selv som «en lommeparlør og turguide for deg som er nysgjerrig på visuell kultur, men som mangler ordforråd eller noen å holde i hånda.» 

Boka er en del av skribentens pågående arbeid med å opprette et språk for tingene vi omgir oss med hver dag – fra kropp og klær til arkitektur. Stygt og pent er også navnet på Brochmanns nåværende spalte i D2, og som hun skriver i bokas innledning, er det en slags arv fra farfaren, arkitekt Odd Brochmann, som for 70 år siden skrev boka Om stygt og pent (1953).

Sammen snakker vi om skiller i kulturlivet, der markøren er språket man har for de ulike uttrykksformene – kunst, litteratur og musikk, men også mote, design og forbruksvarer. 

Den siste tiden har moten fått mer plass i kunstfeltet, fra eksperimentelle utstillinger som Oslo City 8, kuratert av Admir Batlak og Margaret Abeshu, på Billedkunstnerne i Oslo (BO), til soloutstillingen av Edda Gimnes på Nitja, og flere nye innkjøp av Nasjonalmuseet. Vi spør Brochmann om hvorvidt dette vil åpne opp for flere samtaler og et rikere språk for det tidvis språkløse motefeltet.

Avslutningsvis vender vi blikket oppover og spør om Brochmann har et budskap til de som stort sett styrer det offentlige ordskiftet – redaksjonene og kritikerne. Se videoen over!

    Stikkord