Intervju med Anna Maria Solum, daglig leder Fotografiens Hus – Nå skal vi stå helt på egne bein

Anna Maria Solum har vært ansatt som daglig leder for Fotografiens Hus siden august, og jobber i denne innledende fasen med en omorganisering av virksomheten.  

– Tiden er moden for at galleriet står helt på egne bein. Fotografiens Hus har tidligere vært driftet av en liten administrasjon, som også jobbet for Norges Fotografforbund. Nå er galleriet skilt ut som egen organisasjon og for første gang siden 1999 har Fotografiens Hus en ansatt i heltidsstilling. Tidligere jobbet jeg i halv stilling som gallerimedarbeider sammen med én daglig leder for både Fotografiens Hus og Norges Fotografforbund. Stillingene er nå splittet, slik at jeg er daglig leder for Fotografiens Hus, mens Linda Dyrnes nylig tiltrådte som daglig leder i Norges Fotografforbund.

 Er du også kurator...? 

– Nei, jeg vil ikke kalle meg selv kurator, for det er slik at de som stiller ut i Fotografiens Hus har stor bestemmelsesrett og ansvar. Når det er sagt: En stor del av jobben min er å følge dem opp praktisk og kunstfaglig med utstillingene, i tillegg til å ha ansvar for formidling og presse. I mange tilfeller er jeg kanskje en slags med-kurator. De tre siste årene har vi også hatt fokus på tematiske gruppeutstillinger, og for at disse kan ta form er det nødvendig med et tett samarbeid mellom galleri og utstillere.  

Var programmet lagt før du startet opp eller har du allerede tatt noen egne grep? 

– Vi har alltid hatt en kunstnerisk komité som har valgt utstillinger basert på innsendte søknader, og denne praksisen fortsetter. Vi har open call to ganger i året. Sånn sett er vi ganske unike. Det er få steder i Oslo der fotografer kan sende inn søknader om utstillingsplass på denne måten. En slik demokratisk innsendelsesprosess har gjort at Fotografiens Hus er blitt en viktig plattform for norsk samtidsfotografi.

Hvilke kriterier brukes i utvelgelsen?  

– Vi er opptatt av at utstillingsprogrammet skal ha sjangervariasjon og selvfølgelig høy kunstnerisk kvalitet. For å sikre et tidsaktuelt program der ulike stemmer tar plass, arbeider fagkomitéen også etter anmodning om bredde i utstillernes kjønn, alder, etnisitet og kunstnerisk bakgrunn.

Hva vil du si om utstillingen som åpner i dag? 

–  Utstillingen heter «For frihet: Eksiliranere». Pressefotograf Javad Parsa har fotografert iranere rundt om i verden, som har flyktet for å leve i frihet. Utstillingen viser et spekter av opplevelser og historier, og har også en personlig dimensjon. Parsa måtte selv flykte fra Iran, da han i 2009 tok et bilde av demonstrasjoner som havnet på forsiden av Time Magazine.

En del av utstillingen retter spesielt oppmerksomhet mot «Kvinne, liv, frihet»-protestene. Menneskerettsaktivist Narges Mohammadi vant nylig Nobels fredspris for sitt arbeid mot kvinneundertrykkelse i Iran, og jeg håper dette kan inspirere mange besøkende til å ta turen innom utstillingen.

Hvilke ambisjoner har du for Fotografiens Hus på sikt? 

– Mitt mål er at vi skal bli mer synlig i offentligheten og at vi skal styrke vår formidling. Programmet vårt har en samfunnsaktualitet som gjør at vi allerede får mange henvendelser fra skoleklasser, og vi har et vennskapssamarbeid med en klasse fra Fyrstikkalléen Videregående skole. Jeg ønsker flere aktiviteter, slik som panelsamtalen «Fortellinger fra egen bakgård» sammen med Brian Cliff Olguin, i forbindelse med hans utstilling «Bror». Dette prosjektet hadde vi også gleden av å presentere under årets Oslo Negativ, hvor Olguin holdt samtale med journalist Sandeep Singh.

Det skjer fornyelser innad i galleriet, og vi har nettopp lansert ny nettside med ny grafisk profil. Med på laget har jeg to dyktige utstillingsverter, Charlotte F. Skomsøy og Alastair Thon MacLeod, som hjelper med formidling og å skape gode publikumsopplevelser. På sikt ønsker jeg også å ta inn praktikanter som kan tilegne seg verdifull arbeidserfaring fra et galleri. Det er mye spennende i vente!