Intervju med Cecilie Nissen, daglig leder ved Kristiansand Kunsthall – Jeg ønsker meg redigerte medier som tar et samfunnsansvar

I tiden før valget i 2019 eskalerte den polariserende debatten som fremdeles preger ytringsrommet i Kristiansand. Det dreier seg i stor grad om uenigheter knyttet til den offentlige finansieringen av Kunstsilo, det nye museumsbygget som skal samlokalisere Sørlandets Kunstmuseum og Nicolai Tangens kunstsamling. Men, hva går konflikten egentlig ut på?

– Da Kristiansand kommunen bevilget 50 millioner kroner til Kunstsilo i 2016, var det ikke noe bråk. Alle var enige om at det var en god løsning for et nytt kunstmuseum. Siloen hadde stått tom lenge og Sørlandets kunstmuseum trengte mer plass. Valg av siloen ga også mening i forhold til Tangen-samlingen siden den ble tegnet av Arne Korsmo og Arne Aasland på 30-tallet. Samme periode som Tangens kunstsamling dekker. Konflikten startet først da Cultiva bevilget 100 millioner til Kunstsilo, sier hun.

Nissen sitter selv i styret til Cultiva, og var med på å bevilge pengene i januar 2018. Frem til 2019 var hun også politisk aktiv i Venstre, blant annet som vara i bystyret, men hun påpeker at hun ikke har vært med på vedtakene i kommunen. Hun er ikke lenger aktiv i politikken.

En av de mest uttalte motstanderne av Kunstsilo er den lokale gründeren Einar Øgrey Brandsdal, som i en kommentar i Fædrelandsvennen nyttårsaften 2017 kalte prosjektet «et pengesløseri uten like.» Kort tid etter bevilgningen fra Cultiva i januar 2018, opprettet han Facebook-siden Sørlandsnyhetene. Siden hadde som formål å «opplyse sørlendinger om hvordan byen styres», men fikk raskt kritikk for å spre løgner og konspirasjonsteorier om enkeltpersoner i Kristiansand.

– En annen grunn til at folk reagerte var at Kunstsilo ble forbundet med finkulturen, og at det tok midler vekk fra satsningen på barn og unge som Cultiva tidligere hadde hatt. Det ble lagt frem som at Cultiva tar penger fra barna og gir dem til Nicolai Tangen.

Det høres jo ut som en hovedsakelig politisk konflikt, som trekker inn både næringslivet og kunsten.

–Absolutt.

Men har konflikten oppstått i kunstfeltet også?

– Ja, litt. Men i og med at miljøet rundt Sørlandsnyhetene har holdt på sånn som de har gjort, så har det vært veldig vanskelig å komme med konstruktiv kritikk, fordi da blir man tatt til inntekt for enten det ene eller det andre synet.

Nissen forteller at en del kunstnere er kritiske til hvordan Kunstsilo utvikler seg, litt i tråd med debatten om, for eksempel, Munchmuseet – der ledergruppen får mer autoritet og kuratorene får mindre å si – og angående kommersialisering av museet. Det rettes også kritikk mot manglende informasjon om det nye museets profil og innhold. Man vet ikke så mye mer enn at Kunstsilo skal huse samlingene til Christiansands Billedgalleri, Sørlandets Kunstmuseum og Nicolai Tangen.

– Men slik kritikk handler ikke nødvendigvis om Tangen eller hans samling, slik Sørlandsnyhetene fokuserer på. Selv om noen kunstnere er kritiske til Nicolai Tangen og hans samling, på samme måte som at de er kritiske til Fredriksen-familien og Nasjonalmuseet.

– Det er veldig vanskelig å innta en mellomposisjon eller et alternativ til polariseringen. Det har også vært med på å ødelegge muligheten for en konstruktiv kunstdebatt.

Har det hatt effekt på kunstpolitikken?

– Ja, det vil jeg si. Vi har sluttet å snakke om kultur. Det har vært et ikke-tema i denne valgkampen fordi det har blitt så betent.

– Det er egentlig ganske tragisk det hele, fordi Kristiansand har jo vært på fremmarsj når det gjelder kunst og kultur, og så kommer det et sånt backlash.

Boka Ekko av Lena Lindgren kunne vært en analyse av dette debattklimaet. Hun går inn i dette med polarisering og konspirasjon...

– Problemet er nettopp at det er veldig mye konspirasjonsteorier ute og går. Jeg tror sosiale medier har mye å si, men det er dessverre også blitt sånn at folk ikke leser aviser lenger. Det er i ferd med å bli et demokratisk problem.

Så har jo flere kulturredaksjoner forsvunnet i løpet av de siste 10 årene.

– Ja. Fædrelandsvennen har en kulturredaksjon, men alt er bak betalingsmur. Da kan man bare basere seg på en overskrift og ingress. Også oppstår disse alternative mediene, som Sørlandsnyhetene og Argument Agder.

Hvordan står det til med Kristiansand Kunsthall etter valget?

– Vi har det egentlig ganske OK, med mindre politikerne begynner å rote i avtalen vår ved å flytte oss eller legge oss ned. Det finnes krefter som ønsker det. Jeg merker at jeg blir deppa av tanken. Altså, nå har vi stått på siden 2010 med å bygge opp og å høste nasjonal anerkjennelse for kunsthallen, men det vil ikke ta lang tid å rive det ned hvis man går inn for det.

Ser du noen løsning på situasjonen?

– Jeg synes det er vanskelig. Jeg ønsker meg redigerte medier som kan ta et samfunnsansvar, og få sakene ut i større grad. Og kulturredaksjoner som motvekt. Men det kan man vel se langt etter. Eller så får man få alkolås på internett! Jeg tror det er mange som sitter og skriver i fylla.