Splitter nye visningsrom

Kommende lørdag åpner brasilianske Felipe Pena døren til sitt nye visningssted Papai Contemporary i hjemmet han deler med kunstner Thora Dolven Balke på Sankt Hanshaugen. Papai betyr pappa på portugisisk. Hjemme hos Balke og Pena kan publikum kan ringe på døra torsdag, fredag og lørdag i utstillingsperioden. 

Febervarm kropp
Første utstilling med tittel Cauma av den brasilianske kunstneren Sofia Caesar presenterer en rekke nyere verk som fyller stuen. Det latinske ordet cauma kan oversettes til «kropp i feber», en tilstand utstillingen er inspirert av. Slik det fremgår av fotoserien Sittings hvor kunstneren selv kollapser i absurde arbeidsstillinger over eller under skrivebordet. Og i videoinstallasjonen Overheating, der Sofia Ceasar, i samarbeid med fire koreografer, har skapt hjemmekontor-situasjoner hvor både laptop og kropp svikter på grunn av overdreven varme. Tematikken er også til stedei serien Meltdowns, der 20 objekter er plassert rundt om i rommet – verk skapt av jord og kjemikalier fra medisinene kunstneren brukte da hun ble kronisk syk. Alle elementer spiller sammen i den nyoppussede stua, hvor en tung gardin dekker for kjøkkenet og hverdagslivet med to små barn er elegant gjemt bort.

Gode rom for kunst
Pena driver allerede Galeria Cavalo i Rio de Janeiro og har lenge tenkt på å starte noe her i Oslo. Balke drev i mange år det kunstnerstyrte Galleri Rekord i samarbeid med Eirin Støen og Ingvild Langgård. Dette var helt i starten av bølgen med kunstnerdrevne visningssteder i Oslo midt på 2000-tallet. Idéen med «hjemmegalleri» er ikke ny i Oslo: Anders Sletvold Moe drev en tid visningsstedet Gjesterommet fra sin leilighet på Grünerløkka (nå i Kristiansand), og Marie Gurine Askeland inviterer jevnlig til utstillinger og performancer i sitt anneks på Nesodden. Det er definitivt generøst å skape slike visningssteder i sine hjem, eller i sitt atelierfelleskap – som Marit Følstad og Ole Jørgen Ness gjør med 222T i Myntgata.

Og hva er egentlig et godt rom for å vise kunst? For en tid tilbake spiste jeg middag med en amerikansk fotograf jeg møtte på en åpning av en «hjemme-kunstutstilling» i Los Angeles. Utstillingen var installert i et av rommene i husets andre etasje, og vernissagen ble holdt ute i hagen. Den hjemlige affæren hadde inspirert den nevnte fotografen til å etablere et slags portabelt galleri i sin egen håndveske. Det var en spøk, men tenk så mye man egentlig kan dra ut fra en slik?

Royal Flush Gallery
Eller hva med toalettet på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) som visningsrom? Inspirert av det kunstnerdrevne initiativet One Night Only har masterstudent Kim Henning Andreassen lagt et program for høsten til sitt nyåpnede Royal Flush Gallery. Ut fra en tanke om at det blir lenge til han får tilgang til så mye plass som Kunstakademiet disponerer, ville Andreassen benytte seg av de ressursene han har til rådighet. Hver uke inviterer han en kunstner til å vise arbeider inne på den overraskende romslige doen. Galleriet er midlertidig, for etter jul blir det kun masteroppgaven som får fokus. Før den tid styrker Andreassen forhåpentligvis relasjoner til en rekke kunstnere og kuratorer, samt lærer mye om galleridrift.

Hold fast
Emilie de Rohan Birkeland, en av grunnleggerne av det kunstnerdrevne visningsstedet Destiny’s, var første utstiller på Royal Flush Gallery. Birkeland mener at initiativet er en god idé, spesielt dersom Andreassen ser for seg å åpne et galleri etter fullført utdannelse. En slik erfaring er bra å kunne føre opp i en potensiell søknad om midler, understreker Birkeland. Hun mener for øvrig at det er tildelt for lite støtte til slike visningssteder de siste årene og at Oslo burde kunne klare å holde bedre fast på de kunstnerdrevne galleriene.