Hovinbekken åpnes etter 30 år

Spiralen av Bård Breivik er det første integrerte kunstverket i Klosterenga park, som ble montert i 1993. Foto: Lily Vikki

Klosterenga park åpnes med folkefest lørdag 10. juni kl 13, med en 450 meter lang kunstbekk utformet av kunstnerne Bård Breivik og Kristian Blystad. Skulpturparken er Oslo kommunes største kunstinvestering siden Vigelandsparken.

Klosterenga park er et kunst- og byutviklingsprosjekt initiert i 1993 av kunstner Bård Breivik (1948–2016). Den bærende idéen er at skulpturelle steinelementer blir knyttet sammen med bruk av vann fra en gjenåpnet Hovinbekk, som tidligere rant gjennom rør under parken. Nå renner bekken gjennom Klosterenga i et system av renner, kar, vanntrapper og basseng utformet i stein etter Breiviks visjon.  

Etter at Breivik gikk bort har hans venn og kunstnerkollega Kristian Blystad tatt over som kunstnerisk leder. Blystad har ferdigstilt prosjektet i tett samarbeid med arkitekt og byplanlegger Jørn Skaare, Johansen Monumenthuggeri og Oslo kommune.  

Historisk stein 
Formålet med kunsten er at parken med sin flerkulturelle utforming kan bidra til økt respekt for hverandres kultur. Grunnstammen for Klosterenga er en samling på 300 tonn stein fra Citadel, et byutviklingsprosjekt på Skøyen som Breivik stilte ut i 1990. Men, som ikke ble realisert.  

Det er mange typer stein i parken, og mye eldre bygningsstein – blant annet stein fra den såkalte «tyske bestilling». I 1941 bestilte Hitlers sjefsarkitekt, Albert Speer, enorme mengder granitt fra både Finland, Sverige og Norge til det som skulle bli verdens største seiersmonument – et gigantbygg i granitt på 120 meter i Berlin. Flere steinbrudd i ytre Østfold, og flere steinhuggerier var involvert. Tyskland kapitulerte og steinen ble aldri hentet. Breivik kom over mye av denne steinen på slutten av 80-tallet, og den benyttes flere steder på Klosterenga i dag. Samlingen inneholder også granitt og diabas fra Skåne og mange forskjellige typer stein Kina. 

Grotten er en av hovedverkene i parken. Det er en 11,5 meter lang og 1,5 meter høy vannskulptur. Inne i grotten kommer det flere skulpturer. Bekken renner over taket og danner en naturlig vanngardin. Foto: Ingvild Brekke Myklebust

Kurator formidling i Oslo kommunes kunstsamling, Lill K. Stensrud, påpeker at Breivik i flere betydelige kunstprosjekter jobbet i skjæringspunktet mellom kunst, arkitektur og byplanlegging. Klosterenga park handler om å skape gode og inkluderende byrom i lokal stedsutvikling i nabolag der samfunnets verdier møter hverdagens fellesskap, og på den måten mer enn bare å skape autonome kunstverk til en skulpturpark. 

– Det er en kompleks historikk i dette prosjektet. Det er 30 år siden Bård Breivik initierte Klosterenga park, og da var det ikke bare fordi han skulle sette sin kunst i en park. Det var den gang ment som et lokalpolitisk insentiv som del av et lokalt områdeløft her i bydel Gamle Oslo, som den gang var preget av tungtrafikk, rusproblemer og nedstenging av Gamlebyen skole, sier Stensrud. 

Kunst i byutvikling 
Kommunen har investert totalt 180 millioner kroner i Klosterenga siden 2016, fordelt på Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Kulturetaten og Oslo kommunes kunstsamling. Prosjektleder i Oslo kommunes kunstsamling, Lily Vikki, beskriver parken som det første tverretatlige samarbeidet av sitt slag.  

– Dette er en helintegrert kunstbekk, så en problemstilling har vært hvor mye vi kan planlegge på forhånd og hvor mye frihet vi kan ta i byggefasen. Det er utrolig viktig å ha gode kontrakter og en fleksibel entreprenør som legger opp til større samspill. Det handler i stor grad om tillit og fleksibilitet – og å se helheten sammen, sier Vikki.

F.v.: Lily Vikki, kunstfaglig prosjektleder og Lill K. Stensrud, kurator formidling, Oslo kommunes kunstsamling. Foto: Ingvild Brekke Myklebust

Kunsten har stadig fått større plass i utviklingen av Oslo de siste årene, for eksempel i Bjørvika med Katie Patersons hundreårige kunstprosjekt Fremtidsbiblioteket eller med kunst- og parkprosjektet Losæter. Utvikling av Økern har ført med seg rekke midlertidige kunstprosjekter, blant annet Lars Rambergs omstridte prosjekt Tillit.

Til grunn ligger Oslo kommunes kunstordning, som går ut på at 0,4 prosent av kommunens samlede investeringsbudsjett skal brukes på kunst. I motsetning til statens kunstordning, er kunsten her frigjort fra det enkelte byggeprosjektet, noe som muliggjør midlertidige kunstprosjekter som temporære verk og performance, eller frittstående prosjekter som Klosterenga.  

Det gjenstår enda 140 meter av den planlagte kunstbekken, som per nå strekker seg over statlig grunn. Vikki opplyser at det arbeides med å overføre eiendommen til kommunalt eie slik at denne neste fasen kan fullføres.  

Åpningsarrangementet den 10. juni er organisert av Klosterengas venner, en frivillig nabolags- og interesserorganisasjon med mål om å jobbe for ferdigstillelse av parken. Et kuratert sideprogram med navn In Situ Klosterenga består av et tverrfaglig symposium, tekster og videointervjuer av relevante aktører i prosjektet. Programmet legges ut på nettsidene til Oslo kommunes kunstsamling.  

Om kunstnerne

Bård Breivik (1948–2016) var en av Norges mest profilerte billedhuggere. Breivik har et rikt og variert kunstnerskap som inkluderer flere offentlige skulpturer og utsmykninger i stein og metall, blant annet prosjektet Citadel på Skøyen i Oslo og Torgalmenningen i Bergen.  

Kristian Blystad (f. 1946) har vært kunstnerisk ansvarlig for ferdigstillelsen av Klosterenda park etter at Bård Breivik døde i 2016. Blystad er blant annet utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats som billedhugger, han har mottatt Anders Jahres Kulturpris, vært Festspillkunstner, gjort en rekke betydelige offentlige utsmykningsoppdrag både i inn- og utland, samt er innkjøpt av markante norske kunstinstitusjoner. 

    Stikkord