Gallerist tiltalt for bedrageri, nekter straffeskyld

Gallerist John Erik Hedemark nekter straffeskyld for bedrageri og underslag i forbindelse med salg av kunst under pseudonym og falske CVer. Foto: Foto: Mathias Engstrøm Sandstøl / NRK

Rettssaken mot John Erik Hedemark er i gang. Galleristen er tiltalt for bedrageri og underslag etter å ha solgt kunst under pseudonym og med falske CVer. – Galleristen kan ikke lyve for å drive opp prisene, sier advokat Lisa Digernes. 

Rettssaken mot gallerist John Erik Hedemark begynte på mandag, og Oslo tingrett har satt av ni dager til saken. Hedemark er tiltalt for bedrageri og flere tilfeller av underslag i forbindelse med salg av kunst. Han nekter straffeskyld for disse punktene, men erkjenner skyld blant annet for brudd på kunstavgiftloven. Denne går ut på at det, ved salg av kunst over 2.000 kroner, skal betales en kunstavgift på 5% i tillegg til salgsprisen. Ifølge Klassekampen skylder han 35.000 kroner. 

Hedemark erkjenner også skyld for å ha holdt en bil skjult for kreditorer, og brudd på våpenloven etter at politiet fant pepperspray i hjemmet hans. Over 30 vitner er innkalt, deriblant flere fornærmede i saken. 

Som gallerist har Hedemark drevet galleriene Fineart og Galleri Berntsen på Frogner i Oslo. I sin tid også V 17 på Majorstuen. Han har i over 25 år solgt hundrevis av kunstverk signert Werner Jensen, Erik Krohn og Knut Olesen. Det er Hedemark selv som står bak disse pseudonymene.  

Lisa Digernes er partner i Bull Advokatfirma og advokat med spesialkompetanse innen immaterielle rettigheter, med fokus på film/TV-, forlags- og kunstbransjen. Hun mener at bruken av pseudonym i seg selv er uproblematisk.  

– En kunstner har ideelle rettigheter i åndsverkloven som inkluderer retten til å bli navngitt. Pseudonym er et velkjent grep i kunstverdenen, og har i enkelte tilfeller, som med den kvinnelige kunstneren Bianca Menna, blitt brukt som et kunstnerisk grep i seg selv. Hun brukte pseudonymet Tomaso Binga for å stille spørsmålstegn ved mannlige privilegier i kunstverdenen, sier hun til Kunstavisen. 

– Hva har galleristen sagt muntlig til kjøperne av kunsten om kunstnerens meritter, det vil si han selv? Det vil nok være en del av bedragerispørsmålet, sier advokat Lisa Digernes. Foto: Bull & Co Advokatfirma AS.

Men Hedemark skal ha fabrikkert CVer for hvert pseudonym, der det feilaktig virker som om kunstnerne har stilt ut ved en rekke gallerier, inkludert noen som ikke eksisterer. Ifølge Digernes er det her tiltalen om grovt bedrageri kommer inn, ettersom en kunstners meritter virker inn på prisen verkene selges for.  

– Det er strengt tatt ingen regel for hva du kan selge bilder for som gallerist, men galleristen kan ikke lyve for å drive prisene opp. For eksempel ved å gi kunstneren meritter han ikke har, eller si at kunsten tidligere har solgt på auksjon til en viss pris som ikke stemmer, eller at verk er kjøpt inn på museer som ikke stemmer, sier hun. 

Hun viser til galleriorganisasjonenes etiske retningslinjer, blant annet The Art Dealers’ Association of America (AADA) sin «Code of Ethics»

– Også blir det jo et spørsmål om kjøperne kjøpte bildene fordi de likte kunsten i seg selv, eller for å kjøpe et verk av en kjent kunstner, sier Digernes. 

    Stikkord