En varslet krise

Før jul fikk kunstnerne i de subsidierte atelierene på Ila pensjonat beskjed om at husleien økes fra januar. I tillegg opphører leieforholdet med seks måneder varsel, med opsjon om seks nye måneder. Dette til tross for at bystyret har vedtatt at bygget skal brukes til atelierer ut 2023, og frem til permanent bruk av bygget er vedtatt.

Begrunnelsen for endringen er at Oslo kommune vil skape rom for innkvartering av flyktninger, sier kulturbyråd Omar Samy Gamal i en e-post til Kunstavisen. Styreleder i Billedkunstnerne i Oslo (BO), Sebastian Kjølaas, mener at tiltaket ikke er en god løsning for noen av partene.  

– Det er å verken ta atelierkrisen eller flyktningkrisen på alvor. Ila pensjonat er ikke et egnet sted for flyktninger og kommunen har mange andre steder å huse de. Da må de heller rydde opp i forvaltning og administrasjon innenfor Kulturetaten, sier Kjølaas. 

Sebastian Makonnen Kjølaas, styreleder Billedkunstnerne i Oslo (BO). Foto: BO

Oslo kommune forvalter i dag totalt 377 atelierer og fellesverksteder med 419 leietagere. Av de 377 plassene ligger ca. 150 på Ila pensjonat og i Myntgata, som begge er midlertidige lokaler. I løpet av 2023 vil det i tillegg opprettes ca. 15 nye permanente atelierer i Tøyenbekken; gaten mellom Schweigaards gate og Norbygata, og det skal vurderes om deler av Veterinærhøgskolen på Lindern kan brukes til atelierer.  

– Det store bildet er at Myntgata og Ila pensjonat forsvinner på slutten av året hvis ikke noe gjøres. Vi har meldt om dette i flere år. Det har vært en varslet krise, men de har fortsatt ikke kommet med noen konkrete forslag på hvordan dette skal løses. Vi mener at ateliertilbudet på Ila Pensjonat skal gjøres permanent, sier Kjølaas. 

På spørsmål om Ila kan bli en permanent løsning for kunstnerne, svarer Gamal at avklaringer om videre bruk av bygget vil foreligge i april 2023. Imidlertid er det en mulighet for at beslutningen for budsjettåret 2024 ikke kommer før september 2023.  

– Kunstnere er den eneste yrkesgruppen som har subsidierte arbeidslokaler i Oslo, nettopp fordi kommunen mener dette er et viktig samfunnsoppdrag. Jeg vil arbeide for at vi kan benytte flere midlertidig tomme lokaler til kunstproduksjon, og mener gevinsten ved disse lokalene for Oslo som kunstby er større enn ulempene, sier Gamal. 

Kjølaas deler ikke Gamals optimisme for de midlertidige løsningene. 

– Jeg mener det er å gå ti skritt for å slippe å gå ett. Det er som å gaffa-teipe vinduet når det lekker fra taket. Man må jobbe for helhetlige planer og permanente løsninger som er verdige, sier Kjølaas. 

Steffen Håndlykken, styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), deler bekymringen, og legger til at dagens situasjon langt ifra dekker behovet. UKS har over lengre tid arbeidet med løsninger for kunstnerboliger. De har blant annet spilt inn ønske om å gjennomgå kommunens atelierkontrakter slik at de bedre gjenspeiler kunstnernes situasjon. 

– Subsidierte atelierer skal være til støtte for kunstproduksjon i byen, og bør ikke baseres på standardkontrakter for næring. Vi ser også at kommunen bruker prisøkninger og uforutsigbare kontrakter til å presse ut kunstnere fra atelierene deres. Når kommunen bruker metoder fra kommersiell eiendomsforvaltning fremstår de ofte som en hai blant andre utleiehaier i Oslo, sier Håndlykken.  

Det er avtalt et møte med kulturbyråden fredag 20. januar, der subsidierte atelierer står på agendaen. For Kjølaas handler det om å sikre at Ila pensjonat blir en permanent løsning, og at kulturbyråden presenterer en konkret plan for hvordan Veterinærhøgskolen kan erstatte Myntgata. 

– Vår melding til Gamal er at vi etterlyser mer engasjement for kunstnernes arbeidsvilkår. En forutsigbarhet og en helhetlig plan for hvordan man skal takle denne krisen for Oslos kunstnere, sier Kjølaas. 

– Vi ønsker kunstnerboliger og atelierer, og vi har bedt om at kommunen enten stiller tomt til rådighet eller kan stille en offentlig lånegaranti til formålet som vi gjøre det mulig å kjøpe en tomt for boliger, avslutter Håndlykken.