Avfallsestetikk

I forbindelse med kunst- og stedsutviklingsprosjektet Kverndalen i nytt lys ble det tirsdag 29. november avholdt et seminar i Skien. Arrangørene var oppdragsgiver Skien kommune, kunstner Marisa Ferreira og kurator og produsent Kulturbyrået Mesén.

Med tittelen Kunst og bærekraft – avfall som råmateriale tok seminaret for seg gjenbruk av avfall i kunstproduksjon, spørsmål om verdi, og bærekraft i stedsutvikling og kunst i offentlige rom fra en rekke faglige hold.

Grenlandsdistriktet, som Skien ligger i, har lenge vært preget av forurensning som følge av industri, som dumping av avfall i fjorder og elver. Industrien er fortsatt en sentral næring i området, med for eksempel Herøya Industripark som er eid av Norsk Hydro.

Det tverrfaglige seminaret var likevel ikke begrenset til lokale utfordringer, men trakk også fram utfordringer knyttet til ujevn fordeling av ressurser på kloden og de globale klima- og miljøutfordringene vi står overfor.

Kverndalen i nytt lys er en av Skien kommunens satsninger på kunst og bærekraft, som søker å løfte fram minner, glemte historier, materialitet og sosiale fortellinger. Den portugisiske kunstneren Marisa Ferreira er engasjert for å utvikle to kunstprosjekter i offentlige rom, ett av disse i samarbeid med kunstner Stine Gonsholt. Hun kom nærmere innpå prosjektenes avfallsestetikk med innlegget Waste Matter as Raw Material – A Sustainable and Environmental Approach to Contemporary Art. Ferreira er for tiden er PhD-stipendiat ved Royal College of Art i London. I sin forskning ser hun på forhold knyttet til avindustrialisering, kapitalistiske produksjonsmåter og påvirkningen den har på folk og steder.

Etter en introduksjon om Skiens historie og byutvikling av kommunens kultursjef Guro Honningdal og byplanlegger Håvard Nymoen Johansen, holdt Kristine Wessel fra Kulturbyrået Mesén et innlegg om utviklingen av kunstprosjektene i Skien. I tillegg til å være kunstfaglig prosjektleder for kunstprosjektene i Kverndalen i nytt lys er hun også engasjert som kunstkonsulent for Kverndalen bo- og dagsenter, som bygges nå. Wessel trakk fram behovet for rom for tilfeldigheter og sammentreff i slike prosesser, og verdien av å tenke gjenbruk av idéer for kunstprosjekter som ikke blir gjennomført, slik som avviste prosjekter i konkurranseutlysninger.

Gresk-britiske Stella Ioanna var invitert inn som ekstern kunstprodusent med erfaring fra samfunnsengasjerte kunstprosjekter og større utsmykninger i offentlige rom. I sitt innlegg delte hun erfaringer som grunnlegger og administrerende direktør i Lacuna Projects, et kreativt prosjektbyrå basert i London.

Felles for innleggene til Thor Kamfjord, direktør for bærekraftig utvikling i Norner, og Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO), var budskapet om en nødvendig holdningsendring.

Kamfjord, som jobber i tett samarbeid med Ferreira om utvikling av materialer til kunsten, sa i denne sammenhengen at kunst kan gjøre en forskjell i å omstille menneskers holdning til hva som er verdifullt. Han oppfordret i tillegg til å ta ansvar for eget forbruk uten å vente på reguleringer fra øvre hold, noe Hylland Eriksen bygget videre på i sin oppfordring om å omprogrammere vårt forhold til «det gode liv». Han har gitt ut en rekke bøker om ulike samfunnsspørsmål, og er blant annet interessert i hva som skal til for å gjøre søppel om til verdi.

Bidragsyterne ble til slutt invitert tilbake på scenen for en samtale om strategier for å endre holdninger til avfall og forbruk, og kunstens rolle i dette. Samtalen ble ledet av Hilde Tørdal, daglig leder på Telemark Kunstsenter.

Det gjøres oppmerksom på at Tiril Flom har hatt et arbeidsforhold med Kulturbyrået Mesén i perioden feb 2020–aug 2022.