Outi Pieski til regjeringskvartalet

Etter en lukket konkurranse er den finsk-samiske kunstneren Outi Pieski valgt ut til å lage kunst til A-blokka i det nye regjeringskvartalet, som skal stå klart i 2025.

Forslaget AAhkA viser et portrett av en kvinne i halvprofil som bærer et tradisjonelt nordsamisk hodeplagg, ládjogahpir, og en stav med mønstre fra samiske treskjærings- og ornamenttradisjoner. Kvinnen bærer også tradisjonelle ringer i messing. Tittelen viser til Moder Jord som juridisk person i samisk tradisjon. De mange hellige fjellene i Sápmi kalles på sørsamisk Aahka og på nordsamisk Áhkká, som også oversettes til eldre kvinne, bestemor og verge. 

Pieski har tidligere laget kunst for Sametinget i Norge (2015) og i Finland (2012), og er representert i museumssamlinger på tvers av de skandinaviske landene. I hennes arbeider kombineres ofte teknikker som installasjon og maleri med samisk kunsthåndverk, duodji. 

Det er KORO som har ansvaret for kunstprosjektene i det nye regjeringskvartalet. En tverrfaglig jury ble nedsatt for å vurdere totalt åtte skisseforslag for kunst til pyramiderommet. Juryen besto av kunstnere Azar Alsharif og Synnøve Persen, arkitekter John Arne Bjerknes og Beate Hølmebakk, samt de tre KORO-kuratorene Elisabeth Byre (i dag leder i Oslo kunstforening), Nora Ceciliedatter Nerdrum og Drew Snyder. I sin begrunnelse fremhever juryen hvordan Pieski utfordrer tradisjonell kjønnsrepresentasjon og samisk tilstedeværelse i denne typen bygg.  

– Verket er dypt forankret i et samisk verdenssyn og ulike håndverkstradisjoner på tvers av Sápmi. Plasseringen ved inngangspartiet til regjeringskvartalet vil være et kraftig symbol på en tilstedeværelse av mennesker, kunnskap og kultur som strekker seg tusenvis av år tilbake og som er en viktig og levende del av Norge i dag, står det i en pressemelding fra KORO. 

A-blokka skal huse Nærings- og fiskeridepartmentet og Klima- og miljødepartementet. Pieskis forslag AAhkA skal integreres på pyramiderommets største vegg som er over 700 kvm og 51 meter høy, og tar utgangspunkt i arkitekturens spileveggskomposisjon. Veggen er dekket av en glassfasade, som vil gjøre verket synlig også utenfra.