Formglad festivalstemning

JEVNAKER
Tony Cragg – Material in Mind
Kistefos Museum
Står til 15. oktober

Tony Craggs slående lekre og dynamisk høyreiste skulpturer er oppsiktsvekkende tiltrekkende for øyet. Organisk-geometriske former i tre, marmor, stål og bronse vrir og vender seg rytmisk som mjuke ballerinaer gjennom museets langstrakte prestisjebygg The Twist, som om de skulle være laget spesielt for den bølgende arkitekturen, eller formet gjennom århundrer og årtusener av vannstrømmene i Randselva like under føttene våre.

Så er naturligvis ikke tilfelle. Material in Mind, årets sommerutstilling på Kistefos Museum, er en samling smakebiter fra den britiske kunstnerens produksjon de siste par tiåra. Cragg har ellers lenge vært en av favorittene på Jevnaker; skulpturparken har allerede fire verker installert, det første – Articulated Column – anskaffet allerede i 2001. «Kjærlighet ved første blikk», skriver Kistefos-eier og museets styreviseformann Christen Sveaas om møtet med Articulated Column den gang da, i forordet til den rikt illustrerte coffee table-katalogen som følger utstillingen.

Kort holdbarhetsdato
Og det er noe tilforlatelig og lettlikende med Craggs skulpturer som både inviterer til slike ekstatiske første møter, og gir bilder som holder seg på netthinna. Material in Mind åpner for estetiske gleder i massevis. Helhetsinntrykket er av et nærmest sensuelt overskudd i behandlingen av materialene som like fullt har begrenset holdbarhetsdato. De modernisme-inspirerte bautaene som møter betrakteren som en arkaisk skog lignende en blanding av Henry Moore-skulpturer, soppvekster og skakke stabler av tallerkener, oppleves samtidig som litt motstandsløse i sitt konseptuelle innhold. Kanskje handler de om en søken etter former mellom det organiske og geometriske, mellom det naturlige og det menneskeskapte, noe som kan sparke i gang dypere resonnementer om virkelighetens beskaffenhet. Det blir likevel til at tankerekkene stopper opp ved linjens og formens framtredelse, i funderinger rundt hvordan de intrikate og plettfrie skapningene egentlig er laget.

Nærhet til håndverket
Når det er sagt, må man berømme det rene håndverket og presisjonen i utførelsen. Skal man tro utstillingstittelen, har Cragg materialene på hjernen. 74-åringen, som i Norge kanskje er best kjent for sine gjennomhullete steiner på moloen i Bodø som del av Skulpturlandskap Nordland, har hatt stor internasjonal suksess. Han var blant de mest sentrale kunstnerne i 1980-åras britiske skulptur. I 1988 mottok han den høythengende kunstprisen Turner Prize, var Storbritannias representant på Veneziabiennalen og ble professor – seinere direktør – på Kunstakademiet i Düsseldorf, på den tida blant verdens aller mest prestisjetunge kunstskoler. I 2016 ble han til og med slått til ridder, og kan med det titulere seg Sir Tony.

Selv om han med tida kanskje har blitt forbigått i berømmelse av jevnaldrende skulptur-kolleger som Anthony Gormley og Anish Kapoor, har Cragg mer enn stor nok rekkevidde til å kunne bedrive et foretaksomt kunstnerskap med assistenter, outsourcing av håndverket og avansert maskineri i produksjonen. Man får likevel inntrykk av at utgangspunktet for skulpturene er nærheten til eget håndverk og en nysgjerrighet på ulike materialers egenskaper, mer enn konseptualistisk administrasjon. Slikt tilfører alltid en aura av tillit når det er snakk om kunstnere på dette nivået.

Tvetydig
Material in Mind byr ellers også på verker som bryter med det repetitive og litt programmatiske anslaget i «stabelskulpturene». I motsatt ende av The Twist møter vi et humoristisk selvportrett i We, og artige modernisme-replikker som Incident (Vertical) og Incident (Stance). Og ikke minst den både muntre og uhellsvangre, boblende glassfiberformen Companions, der ballonglignende utvekster buler ut i alle retninger. Her entrer krysningen av det naturgitte og det menneskeskapte et mer tvetydig landskap, slik formen assosierer like mye til mutasjoner og celledelinger ute av kontroll som til formglad festivalstemning.