En fersk museumsdirektør under lupen

På gårsdagens pressemøte der Ingrid Røynesdal ble ønsket velkommen til Nasjonalmuseet av styreleder ved museet, Maria Moræus Hansen, understreket Røynesdal at gjennomgangstemaet i alt hun har jobbet med har dreid seg om «å skape, forvalte, forløse og formidle kunst og kunstfaglige prosesser – med kvalitet og med relevans som gjennomgangstema.» Røynesdal definerte på et overordnet nivå hva som kom til å bli hennes viktigste jobb ved museet: «Mitt ansvar vil være å få den strålende kompetansen som finnes her til å spille godt sammen. Vi skal bygge på det fundamentet som er her. Samtidig skal vi inn i en ny fase.» Røynesdal gikk ikke nærmere inn på sine visjoner for museet og ville på pressekonferansen heller ikke drøfte eventuelle utfordringer og problemer knyttet til at hun i rollen som direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ikke er kunsthistoriker. Til tross for at hun fikk konkrete spørsmål om dette fra fremmøtte journalister.

Det er ikke urimelig å anta at Røynesdal ikke vil få siste ord i saken når strengt kunstfaglige beslutninger skal tas. Det kan komme til å svekke hennes autoritet som leder for institusjonen. Hvorvidt det også kan svekke Nasjonalmuseet, er vanskelig å si. Antakelig blir det å ta for hardt i.

Røynesdal fremsto på pressemøtet uforberedt på høyst relevante spørsmål og man kan selvsagt undre seg over på hvem som «glemte» å forberede henne i forkant av møtet – kommunikasjonsavdelingen, Styret eller hva?

Når det er sagt, har Røynesdal solid ledererfaring og har til fulle bevist at hun kan håndtere og styre store organisasjoner. Både gjennom sitt arbeid som direktør ved KODE komponisthjem i Bergen og som administrerende direktør for Oslo-filharmonien gjennom ti år. Foruten å være statsviter, har Røynesdal dessuten sin utdannelse som klassisk pianist og hun er godt kjent med problemstillinger innen estetikk. Hun har også vært del av det tverrfaglige estiske teamet ved KODE. Dette trekker definitivt opp, og videre: det trekker også i positiv retning at Nasjonalmuseet får en direktør som med sin bakgrunn vil ha de beste forutsetninger til å inngå i diskusjoner rundt lydkunst, performance, land art, hybride objekter og samtlige kunstuttrykk som i større og mindre grad kombinerer lyd / musikk og det visuelle.  

Utvilsomt vil konsertprogrammet ved Nasjonalmuseet også kunne utvikles videre og nå de riktig store høyder. Valget av ny direktør ved Nasjonalmuseet er tatt og vi bør gi Ingrid Røynesdal, som starter i jobben først i oktober, tid og rom til å forme og utvikle sin nye direktørrolle.