Professor Melgaard

TØNSBERG
Bjarne Melgaard
Fuck Me Safer
Kurator: Erlend Hammer
Utstillingen står til 29. januar, 2023

Det første maleriet man støter på i Bjarne Melgaards utstilling, Fuck Me Safer på Haugar kunstmuseum i Tønsberg, er overraskende tomt for figurer og skriblerier. I maleriet Untitled (1997) sniker fem blå streker seg over en småskitten, kremgul overflate [red. se venstre bilde i installasjonsfotografiet øverst i anmeldelsen]. Oppe til venstre er noen flyktige, lysegrønne malingsstrøk, mens et smalt rosa felt er klint øverst til venstre. Hvite vertikale striper blandet med noe blått og oransje, klenger seg mot den venstre kanten av maleriet, som en gardin. Fargene glir vekk fra sentrum av bildet og maleriet skaper fornemmelsen av noe som klarner opp.

Maleriets gardinmetafor, plassert her i begynnelsen utstillingen, kan leses som en oppfordring til å trekke til side og se forbi all «støyen», altså de perverse figurene og utagerende tekstfragmentene som vanligvis bebor Melgaards malerier. Ved å åpne med dette nonfigurative maleriet inviterer utstillingen til å se bort fra bildenes provokative innhold; og i forlengelsen av dette, forsøke å skrelle vekk lagene av kjendiseri, romantisering av rusbruk, den kommersielle suksessen og flørtingen med putetrekk og NFT-kunst som omgir Melgaards kunstnerskap, dette for å kunne se bildene på nytt, eller se dem i det hele tatt.

Snur man litt på hodet blir man raskt nok konfrontert med Melgaards sedvanlige univers. Blant annet opptar installasjonen Baton Sinister, som kunstneren viste på Veneziabiennalen i 2011, et helt rom. Stablet langs veggene er svære malerier med tekstfragmenter som forteller om den politisk aggressive organisasjonen Black Panther. En gjeng sexdukke-aktige tøyfigurer står oppstilt på gulvet sammen med tomflasker, liksom-plakater om hiv/aids og sikrere sex, og et lass bøker Melgaard hadde på pensumlisten da han var gjesteprofessor ved Università IUAV di Venezia samme vårsemester. På et barokt trebord vises en video der Melgaard intervjuer den nylig avdøde litteraturprofessoren Leo Bersani, men også her er uttrykket neddempet. Det er vanskelig å høre hva de to sier.

Likevel, i videosamtalen som i mye av Melgaards pensumlitteratur, finner vi en diskusjon om hvorvidt det å spille på frykten og fiendtligheten mot homoseksualitet kan gi politisk gjennomslagskraft. I Norge er Melgaard én av særdeles få eksponenter for denne typen litteratur, og de mange oppskrudde sexreferansene i kunstnerskapet, tegningene av svære kuker, kroppsvæsker, og skriblerier om å smitte, injisere og utslette andre gjennom seksuell spredning av hiv-viruset, kan være et uttrykk for en slik strategi, som snur samfunnets frykt for sex mellom menn til et politisk våpen.

Tatt Melgaards kommersielle suksess i betraktning har denne fryktinngytende strategien kanskje mistet noe av sin brodd. Til tross for den militante aggressiviteten i utsagn som «I wait for your death», skriblet over maleriet med samme tittel (2003), blir slike provokasjoner raskt blodfattig når de masseproduseres i stort tempo. På en annen side, og slik det første maleriet foreslår, kan det være hensiktsmessig å ikke henge seg opp i dette uttrykkssterke innholdet, men heller anse figurene og skribleriene som en slags sceneanvisninger, som forteller om hvilket sosialt og diskursivt univers vi befinner oss i.

Utstillingstittelen Fuck Me Safer kan leses som en ekspressiv provokasjon, men utsagnet uttrykker i tillegg en sårbarhet. «Fuck me safer» adresserer en ukjent person, og kan leses som et påbud eller en slags bønn: gjør det på en tryggere måte, eller gjør meg trygg. Ofte fremstilles samleiet som en kjærlig, intim og privat relasjon mellom to samtykkende personer, mens samleiet i Melgaards tittel tar form av noe grunnleggende risikabelt.

Fuck Me Safer (1995-1999) er dessuten tittelen på et seks meter bredt maleri [red.bildet under], sentralt i utstillingen, og en lignende spenning mellom to relativt like, men likevel forskjellige betydninger preger hele maleriet. Bildet kan deles i fire deler som til en viss grad speiler hverandre. Nede til høyre imiterer malingen sølepytter av gjennomsiktige røde- og rosafarger, og disse pyttene lager unøyaktige refleksjoner av områdene over og omkring. To skjellete, menneskelignende mannsfigurer, står på hver sin side av et område med intense vekselvirkninger mellom komplementærfarger, et slags kaotisk rutenett i oransje, blått, spygrønt og hudfarger. De mange linjene og konturene antyder figurer og skjemaer som likevel løser seg opp og renner som våt maling nedover bildet.

En pil løper fra den ene til den andre figuren, og overalt er det andre piler som peker fra et utsagn, eller en figur til en annen. Linjene påpeker likheter mellom maleriets ulike, men likevel lignende elementer, de lager og fremstiller et utall relasjoner mellom nesten homogene ting. Disse stadige sprangene fra det ene til det andre ligner hvordan det seksuelle begjæret ustanselig fester seg ved nye ting. Slik viser maleriet en annen innstilling til den sosiale verden. Mens det tradisjonelle heteroseksuelle parforholdet forsøker å gjøre samleiet trygt ved å pakke det inn i ekteskapelig kjærlighet, maler Melgaard homoseksuelle og promiskuøse relasjoner som ikke reduserer sex til et spørsmål om eiendom. Selv om fargene og figurene nesten smelter sammen, beholder maleriet sin formale komposisjon. Professor Melgaard underviser i den risikable ekstasen som kjennetegner seksuell intimitet.