Munch på papir

Magne Bruteig, Morten Zondag: Edvard Munch. Grafikken og The Gundersen Collection. Utgiver: J.M. Stenersens Forlag, 2022.

En bok som gjennom et presist språk og stor formidlingsevne åpner blikket for de små forskjellene mellom ulike eksemplarer av det samme grafiske bladet.

Magne Bruteig, Morten Zondag
Edvard Munch. Grafikken og The Gundersen Collection
J.M. Stenersens Forlag, 2022
Bokdesign: Terese Moe Leiner

For de fleste ligger grafikkens styrke i at bilder kan mangfoldiggjøres. Det åpner for spredning av kunst til en overkommelig pris. Samleren Pål Gundersen har en forkjærlighet for det spesielle ved de enkelte eksemplarene, og da kan et grafisk blad komme opp i pris på høyde med malerier. Til alt hell, har Gundersen ikke bare et ønske om å samle for egen fornøyelse og som en investering, men har glede av å formidle samlingen ut mot et bredt publikum. I det har Gundersen alliert seg med kunsthistorikerne Magne Bruteig og Morten Zondag. De to har lenge vært viktige for Gundersen. Bruteig som tidligere ansatt på Munchmuseet og en ledende ekspert på Munchs kunst på papir, og Zondag som kunstnerisk rådgiver for oppbyggingen av Gundersens samlinger.

Edvard Munch: Det syke barn II. Foto: Thomas Widerberg. 

Presist språk og stor formidlingsevne
Bruteig som står for brorparten av tekstene i boken, har et presist språk med litterære kvaliteter og stor formidlingsevne. Hans kunnskaper om Munch som tegner bidrar til å sette grafikken i dialog med et skjønnsomt utvalg av tegninger i Munchmuseets samling. Det gir boken en ekstra dimensjon og understreker at Munchs kunst utmerker seg gjennom måten han evner å beskrive og fortelle om sine følelser gjennom strekens karakter. Når vi har lest Bruteigs skildring av Munchs arbeid med litografiet Det syke barn II, må vi bare istemme at resultatet «ble en av verdensgrafikkens mest gripende skildringer». Bruteig trekker også inn malerier og fotografier der det kan belyse utviklingen av et motiv. Han peker dessuten på hvordan Munch skaper variasjoner gjennom å bruke ulike medier i det samme trykket. I Vampyr II foreligger variasjoner der litografi, tresnitt, fargeblyant og akvarell inngår.  

Edvard Munch: To mennesker, De ensomme. Foto: Morten Henden Amodt.

Et velutviklet blikk for detaljer og det unike verket
Morten Zondag har lang fartstid i norsk kunsthandel og har et velutviklet blikk for det unike ved det enkelte verket. Det er en egenskap samlere vet å sette pris på. Evnen til å se de små forskjellene mellom to eksemplarer av det samme grafiske bladet, kan utgjøre forskjellen på om trykket falbys til spottpris på Finn.no eller havner på forsiden av en auksjonskatalog. Hans nærstudier av tre serier av fargetresnitt er som små detektivfortellinger. De viser et blikk for detaljer som åpner opp bildene for nye estetiske erfaringer og tolkninger. Av motivet «To mennesker, De ensomme», finnes det fire varianter trykt fra samme plate. Fargevariasjonene spenner fra det melankolske og stille, som understreker ensomhet og lengsel, til en variant der kvinnens lyse drakt og glødende hår kontrastert mot mannens lukkede form understreker en motsetning i temperament mellom de to. Kanskje bærer en hvit linje som kan tolkes som en forbindelseslinje mellom figurene bud om at Munch har skåret en ny linje i platen for å skape en indre kontakt mellom de to? Men nei, Zondag avdekker at det bare er tale om et avtrykk av papirfolder som har preget platen og kommer til syne som hvite linjer. Om Munch har sett at det endrer tolkningen av bildet, så har han ikke sagt noe om det. Det er i tråd med at Munch i sin kunst, åpner opp for de forandringene som kan komme til underveis i prosessen og at det er en kunst som ikke bare taler til sitt publikum, men gir betrakteren en opplevelse av å være medskaper og kunstnerens samtalepartner.

Belyser måten Munch arbeidet med tresnittene
Forfatterne viser hvordan Munch utforsker muligheter til å skape estetiske erfaringer gjennom måten han arbeider med materialene. Spesielt hans tresnitt skapte en revolusjon, og åpnet for hvor viktig dette mediet ble i fremveksten av en ekspresjonistisk kunst. Det er lysår mellom den voldsomheten Munch går løs på treplatene med når han skjærer sine tresnitt og den elegante og beherskede omgang med huljernet på treplatene vi finner hos den samtidige Gustav Vigeland – som hadde gått i lære som treskjærer. Men, Munch kan også lage forsiktige risp i etsegrunnen for så å hugge til med en grov nål som skjærer motivet ned i metallet. Munchs tekniske variasjoner understreker betydningen av den fysiske bearbeiding av materialer for uttrykket i bildene. Mest radikalt gikk han til verks når han brukte løvsag for å dele treplatene i puslespillbiter, som han farger inn hver for seg og trykker samlet.

 Bygger broer mellom kunstformer
Det er nettopp gjennom vektleggingen av eksperimentering både med teknikk og bildevirkninger at Munch ble en portalfigur inn mot modernismen. Grafikk har ikke samme status og pris som malerier, men som den aktuelle boken viser oss, er det i de grafiske versjonene at Munch lader bildets intensitet til bristepunktet. Han overskrider grensene for det enkelte medium og bygger broer mellom kunstformer som tegning, maleri og trykk. Det gir ham en enestående plass i grafikkens historie. Hvis du påstår at Munch er verdens største maler, vil jeg nok reservere meg, men hvis du påstår at Munch er verdens beste grafiker, er jeg tilbøyelig til å være enig.

 

    Stikkord