Kort innføring i Anselm Kiefers «Når disse skriftene brennes vil de kaste litt lys».

En verden i grus
«Når disse skriftene brennes vil de kaste litt lys». Slik lyder den gåtefulle tittelen på Anselm Kiefers nye kunstverk som for tiden fyller to hele saler i Dogepalasset i Venezia. Her gjør Kiefer noe ganske oppsiktsvekkende: Han maler sine samtidsmalerier inn i den historiske rammen i det gotiske palasset. Han måler krefter med venetianske manierister som selveste Tintoretto. Hvem andre enn Kiefer har overmot nok til å våge, og talent nok til å klare noe slikt?

I Karl Ove Knausgårds bok om Kiefer og hans kunst, «Skogen og Elva», som kom ut i fjor, skriver han om ironigenerasjonen på 90-tallet, som med sjokk møtte alvoret og mørket i dette kunstnerskapet. Han beskriver hvordan det rett og slett ikke gikk an å le i møte med Kiefers bilder «... foran disse ble man stille...». 

Utsnitt av Kiefers mektige Questi scritti i Dogepalasset. En spinkel stige leder opp fra et goldt sumpaktig landskap, som en fluktvei mot himmelen. Foto: Petter P. Bjerke Bjørang. 

Og det er den samme, nærmest lamslåtte tausheten som fyller meg når jeg trer inn i de enorme salene i Dogepalasset. Når jeg ser på bildene i sidesynet, får bruntonekoloritten med dype skygger og gyllent høylys, bildene til å se ut som manieristiske eller barokke mesterverk. Tablåene er abstraherte med enkelte figurative elementer. På en vegg vises noe som likner en uttørret åker, et dødt landskap med visne kornaks; jord som ligger brakk. I et annet bilde har han limt arbeidsklær til veggen: En enorm overall omgitt av stadig mindre plagg som gir en opplevelse av dybde, av mennesker som kommer mot oss som et følge av skygger, som bleke erindringsbilder av noe som en gang var. I et tredje nesten Turner-inspirert motiv aner vi Markusplassen oppslukt av flammer. Det er handlevogner som henger på veggen. En golfbag med hjul som åpner seg, og gir assosiasjoner til en likkiste. Det er som om vi befinner oss i en verden som ligger i grus. Selv om prosjektet på forunderlig vis liksom hører hjemme her i det vakre, gamle middelalderpalasset, er det ikke noe stiletterliknende eller anakronistisk ved det. Dette er flunkende nye uttrykk laget i 2020 og 2021. Her forvandles historiske venetianske slag til krigens evige gru, slik den utspiller seg akkurat nå i Ukraina. I et halvt århundre har Kiefer skildret krig og traumer. Han lager sine mørke bilder av brent tapet, bly, aske og sæd. Hans mektige, briljante og stormannsgale prosjekt «Questi scritti ...» kan oppleves i Dogepalasset frem til 29. oktober.