Lyset i et gammelt maleri

Dagslyset som skaper sjatteringer i den preusserblå veggen ved inngangspartiet fra blåsort til skinnende turkis. Hedevig Anker: Tanum Kirke 1, 2019 / 2021 © Hedevig Anker / BONO 2021

Hedevig Anker veksler mellom et krystallklart fotografisk fokus, og en malerisk, dus tilsløring av motivet.

Oslo
Shoot Gallery
Hedevig Anker: Tanum Kirke
Står til 24. oktober

Jeg har egentlig alltid tenkt på Hedevig Anker som en som maler med kamera. Det er særlig tomme interiører som interesserer henne. Hun ser rommene på nye måter og fra overraskende vinkler. Anker fokuserer, for eksempel, på det mørke hjørnet under en trapp, et blekt speilbilde av himmelen i et stort vindu, en sprekk i et gulv, eller den lille spalten mellom baksiden av skapet og veggen, slik den fremstår som en skrå horisontal revne av lys mot en mørk skygge. Anker er opptatt av steder som bærer på tause fortellinger, men enten hun fotograferer huset der hun vokste opp på Slemdal, Sigrid Undsets dikterhjem på Lillehammer, eller et historisk viktig sted som Eidsvollsbygningen, tvinger Anker aldri betrakteren i en bestemt retning. Bildene hennes er åpne og tvetydige.

Barnedåp i Tanum Kirke, 1892, maleri. Foto: Nasjonalmuseet. Fotolisens: Fri bruk (Creative Commons - Attribution CC-BY

På sporet av Harriet Backer

I sin nye utstilling på Shoot Gallery i Oslo viser hun bilder som dveler ved interiøret i Tanum kirke. Bildene henter åpenbar inspirasjon fra Harriet Backers maleri som skildrer en barnedåp i den vakre middelalderkirken i Bærum. Backers maleri handler ikke først og fremst om dåpsfølget som er på vei opp kirketrappen, eller om den unge kvinnen på bakerste rad som vender hodet forventningsfullt mot døren, men om det klare vårlyset som flommer inn i midtgangen, og får fargene i kirkeinteriøret til å gløde.

Lysinnfall i Tanum kirke er både nærbilde av en vegg, men også en vakker abstrakt komposisjon. Hedevig Anker: Lysinnfall i Tanum Kirke, 2019 / 2021 © Hedevig Anker / BONO 2021

I Hedevig Ankers fotografier er det nettopp disse fargene hun henter opp: dagslyset som skaper sjatteringer i den preusserblå veggen ved inngangspartiet fra blåsort til skinnende turkis. De forseggjorte smijernsbeslagene som bryter illusjonen av at vi ser på et abstrakt maleri, og henter bildet tilbake i det representerende – som nærbildet av en vegg.

I bildet Lysinnfall i Tanum kirke er veggen fotografert enda tettere på. Gjennom lyset som henter frem det grønne i blåfargen, og spiller over dørens beige speilfyllinger med grønnlige marmoringer, fremstår komposisjonen som helt abstrakt, som tre loddrette fargefelt. 

Anker veksler mellom et sylskarpt fotografisk fokus, og en malerisk, dus tilsløring av motivet. Hedevig Anker: Tanum Kirke 2, 2019 / 2021 © Hedevig Anker / BONO 2021

I bildet Tanum kirke 2 er en kirkesøyle fotografert helt på kloss hold, slik at den danner en rustrød malerisk vertikal i bildet. Vertikalen skaper en kontrast til det preusserblå interiøret og det blekgrønne tekstilet i bakgrunnen. De brunrøde kirkebenkene med smijernsbeslag og speilfyllinger er opplyst av solskinn og formidlet med sylskarp presisjon. Slik veksler Hedevig Anker hele tiden mellom et krystallklart fotografisk fokus, og en malerisk, dus tilsløring av motivet. Dette medfører at de i det ene øyeblikket fremstår som rene abstrakte komposisjoner, og i det neste, som nettopp det de er, nemlig nærgående fotografiske studier av våre hverdagslige omgivelser.

En interessant dobbelthet

Det er ikke fotografienes skjønnhet som gjør dem interessante. Vakre, forførende bilder er ikke akkurat noen mangelvare i mediesamfunnet. Det som interesserer meg er dobbeltheten; at de både er abstrakte, innadvendte komposisjoner, samtidig som de har den helt konkrete nærheten til virkeligheten. 

Hedevig Ankers bilder viser vår tvil rundt mulighetene til å forstå og gjengi virkeligheten, og også vår evige lengsel etter nettopp dette. Det er fem år siden siste gang Anker hadde en separatutstilling. Dette er med andre ord en utstilling man bør sørge for å få med seg!

    Stikkord