Danse sa reven

OSLO
Kunstnernes Hus
Folk tror foxtrot – Masterstudentenes avgangsutstilling 2022, Kunstakademiet (KHiO)
Kuratert av Lisa Rosendahl

Othership – Bachelorstudenter ved Kunstakademiet (KHiO)
Kuratert av Pedro Gómez-Egaña
Utstillingene står til 1. mai 2022

To avgangsutstillinger under samme tak
Avgangsstudentene på Kunstakademiet har i mange år hatt avgangsutstillingen sin i de meget ettertraktede overlyssalene i 2. etasje, hvor mange kunstnere drømmer om å stille ut. Mens 15 masterstudenter har inntatt tre utstillingsrom i 2. etasje er det, for første gang på lenge, gitt plass til bachelorstudentene ved Kunstakademiet på KHiO i 1. etg.

Sistnevntes utstilling, Othership, er en eksperimentell, ryddig og samtidig vågal måte å vise fram performative verk på. Utstillingen er prikken over i’en, og viser at yngre kunstnere ikke er redde for å eksperimentere med ulike medium. Studentene har pushet sine grenser ved hver å lage et til tre performative verk. Men hvordan kan man lage en utstilling kun bestående av performancer? Dette er en unik løsning, som bare kan oppleves, ikke beskrives. Forhåpentligvis blir det å gi bachelorstudentene 1. etasje under avgangsutstillingen, en ny tradisjon som Kunstnernes Hus velger å fortsette med.

Gule puter og pledd
Når jeg omsider går opp til den store avgangsutstillingen, Folk tror foxtrot, er forventningene (og mine fordommer) at en kul og utilnærmelig utstilling venter. Til min store overraskelse, blir jeg allerede øverst i trappeoppgangen tatt imot av det varme myke verket Nu, när vi varit med verandra av Makda Embaie. Installasjonen består av et deilig grått gulvteppe øverst i oppgangen med gule puter og pledd, plassert både på gulvet og her. Hennes verk dukker også opp i form av vinyltekst og stoler med pledd og puter fire andre steder, så dette verket følger oss i hele utstillingen - som en empatisk avlastningsplass. Lite visste jeg da, at det var her jeg til slutt ville avslutte utstillingsbesøket – med en hvilepause etter å ha danset rundt verkene.
 

Hva er foxtrot?
Utstillingstittelen, Folk tror foxtrot, er en lukket tittel og gir ikke umiddelbart mening, men hvis en leser formidlingsbrosjyren, får man en grundig forklaring i forordet - med blant annet dette sitatet fra en av studentene:

«Trur» er eit ord som på norsk hamnar ein stad mellom å ‘tenkje seg til’ og ‘å tru’. Folk tror foxtrot gir ikkje heilt meining fordi du kan ikkje tenkje ein dans, men det får meg til å undre: I kva grad kan eg tenkje meg fram til eller tru på ein dans? Korleis rører denne tanken seg og korleis kjennest den? (Eli Mai Huang Nesse, avgangsstudent på master, KHiO).

Foxtrot er rett og slett en dans, som tar utgangspunkt i en revs bevegelsesmønster med korte og raske steg. Denne dansen kan overføres til betrakternes gange i utstillingsrommene. Du trenger ikke å gå langt fra det ene verket til du snubler over neste verk. Selv om det er 15 ulike kunstnere med individuelle praksiser, er det absolutt ingen indikasjon på at kunstnerne har albuet seg frem ved å sikre seg «gode plasser» for sine verk. Tvert imot «danser» verkene med hverandre, ved at kurator og kunstnerne lar ulike verk gå inn i hverandre. Du kan si at verkene berører hverandres kunstnerskap. Det er nettopp det dans kan handle om: å fysisk komme nærmere hverandre.

Omfavnelsen under en dans
Det er flere verk som «danser» med hverandre. En slik verksomfavnelse skjer mellom kunstnerne Lesia Vasylchenko og Patricia Carolina. Vasylchenkos videoinstallasjon, Simulated Sunrise: March 3rd About, er en overvåkningsvideo av en soloppgang som vises på en videoskjerm plassert på en stående metallskulptur. Metallskulpturen gir assosiasjoner til et dekonstruert gjerde fra et avsperret bygg. Rundt denne skulpturelle installasjonen beveger det seg en slangeaktig gardin i form av verket til Carolina: If this line finds you snaking. Gardinen beveger seg et par tre ganger i løpet av en time.

 

Den motoriserte stoffskulpturen til Carolina går fra å omfavne og beskytte Vasylchenkos verk, og åler seg videre til Carolinas to monumentale videoverk, El Durazno I & II. I videoverket har hun selv filmet en solnedgang fra en meksikansk landsby, som i progresjonens navn har blitt gentrifisert. Tematisk sett danser disse verkene rundt problemstillingene rundt det offentlige rom, maktstrukturer og urbane landskap.

Kunstnerisk opplevelsessenter
Det måtte kanskje en pandemi til for at avgangsstudentene på Kunsthøgskolen i Oslo skulle samarbeide som en tett familie. Merk dere at dette er en utstilling laget under pandemien, hvor studentene ikke bare har jobbet tett, men til og med har levd ganske tett på hverandre. For meg var dette en eksplosjon av visuelle inntrykk på aller høyeste nivå, og jeg kunne sagt noe godt om hvert eneste verk. Jeg opplevde det hele som et kunstnerisk opplevelsessenter. Eneste haken med utstillingen er at den vises i en altfor kort periode.

På vei ut fant jeg meg en liggeplass på gulvet og hørte på det meditative verket til Embaie: Nu, när vi varit med verandra, gjemt i en gul pute, mens jeg la meg under et varmende pledd.