Politikammeret i Stavanger
I 1935 overtok politiet de gamle bygningene som tidligere hadde tilhørt Møbelmagasinet og senere Petri Skole på Nytorget i Stavanger. Bygningene viste seg å ikke være hensiktsmessige for politiets bruk og i 1960 ble de revet. Det nye politikammeret stod ferdig i 1962, tegnet av arkitektene Retzius og Bjoland som hentet sin inspirasjon fra politiets uniformer.
Nennsomt forholder det seg til sine bygde omgivelser, der alle hjørner er tilpasset gatene omkring. På tross av en menneskelig skala kan den i dag ved første øyekast virke fremmed og vanskelig å like. Materialbruken er nøktern; der raffinert betong, skifer og vakre vindusbånd er de førende prinsipper for fasadens utrykk. Ved åpningen ble det i Stavanger Aftenblad begeistret uttalt følgende: Vi har nå fått det peneste og mest moderne politikammeret i landet.
I november 1967 ble kunsten av Andreas Bø avduket. Et integrert veggmaleri som går over tre etasjer på totalt 4 x 6,5 meter i byggets trappeoppgang var ferdigstilt. Gjennom hoveddøren kan en skimte kunsten som venter der inne og Stavanger Aftenblad skrev følgende etter åpningen: Vi skal være glade for at det syn nå begynner å slå igjennom at intet bygg er ferdig før det får sin kunstneriske utsmykning!
En del av politikammeret er derimot ikke engang blitt 20 år. Den siste fløyen stod ferdig i 2003; et vel tilpasset tilbygg tegnet av Brandsberg-Dahls arkitektkontor. Politikammerets gårdsrom ble dermed ferdigstilt som opprinnelig foreslått. Det er et vakkert gårdsrom som i dag kun benyttes til bilparkering. I 1998 flyttet politiet til nye lokaler, og dette gav rom for Ungdomshuset Metropolis som åpnet sine dører i 1999 - en viktig sosial møteplass for unge i Stavanger.
Men nå er det akkurat her på Nytorget at den nye Mediebyen er foreslått oppført. Det foreligger planer om 300 nye parkeringsplasser og et nybygg som mangedobler dagens arealbruk. Hvor fremtidsrettet det er å rive et unikt og velkomponert stykke arkitektur for å etablere parkeringsplasser i 2022 er virkelig noe å undre seg over. Det er på tide at det snart slår igjenom at vi slutter å rive varig arkitektur og kunsten den inneholder.