Stålverkshallene på Ensjø

Et buet tak ga generøse haller fritt for store søyler. Et rom som aldri ble benyttet til å valse stål. En effektiv stopper for det hele ble den økonomiske depresjonen, og i 1920 gikk Christiania Staalverk konkurs. Deler av konkursboet ble overtatt av Bilforhandleren Kolberg & Caspari som dannet Kampen Lagerhaller. Med det kom bilen til Ensjø.

I 2004 ble det politisk vedtatt at Ensjø skulle gå fra være en bilbydel til å bli en boligbydel. Tiden var dessverre ikke moden for å se verdien av hallene som en viktig ressurs i planleggingen av en splitter ny bydel. Reguleringen på 2000-tallet så på ombruk til boligformål som noe som ikke var - eller er - regningssvarende. Dette er et eksempel på en feil beslutning. Hallene kunne ha blitt en vital del av Ensjø, om disse hadde blitt benyttet til et annet formål der den industrielle fortiden kunne blitt videreført med et nytt innhold. To av hallene ble revet av OBOS allerede i 2008. Beboerene ble lovet utsikt til Ensjøparken, men den daglige utsikten ble i stedet en lukket fasade.

Ensjøparken er derimot navnet på siste byggetrinn. I dag, 104 år seinere, er dessverre rivesøknaden innsendt, og tillatelsen for riving av de siste tre gjenstående hallene er kanskje uungåelig. På glanset papir reklameres det om leiligheter på historisk grunn med gamle bilder av en imponerende hall. En historie som i dag er redusert til et informasjonsskilt ved et vannspeil. Tiden er nå overmoden til å se verdien i våre bygde omgivelser, selv når disse ved første øyekast er enklest å rive. Hva med å la være å rive hall nr 01, slik at denne kan bli en vital del av Ensjø som sted?