Disiplin og tilfeldighet

OSLO
Soft galleri
Ask Bjørlo
Spent spekter
Står til 29. mai

Under en dekorativ og luftig overflate byr Ask Bjørlos arbeider i Spent spekter på Soft galleri seg fram som et politisk statement. Utstillingen består av seks håndvevde og fargerike tekstilarbeider, montert mellom vertikale stålstenger festet i veggen med vinkler. De tilsynelatende fjærlette vevene er spent stramt opp mellom stengene, faktisk så hardt festet at man kan se bøyen i det centimetertjukke stålet. Effekten er at trådene ser ut til å sveve vektløst ut fra veggen, samtidig som styrken i den tilsynelatende skjøre veven gjøres synlig.

Grepet er både enkelt og estetisk effektivt, og åpner for funderinger over det paradoksale ved materien og eksistensen. Samtidig har Spent spekter en åpenbart politisk motivasjon. Fargene i vevens tråder tilsvarer regnbuens fargespekter, en nokså direkte hyllest til homosaken og dens fane som jo korresponderer med lysets brytning gjennom et prisme. I tillegg består hver vev av 50 tråder – en henvisning til femtiårsmarkeringen for avkriminaliseringen av homofili i Norge. Trådene er vevd som vertikale striper inn i den liggende, horisontale renningen med varierende avstand slik at tettheten i fargene, og vevenes bredde, varierer.

Materiell struktur
Håndteringen av remediene, og den bokstavelig talt ledige trakteringen av lin og ull åpner likevel for mer tvetydige og kunstnære betraktninger. Ved siden av fargegraderingen i de vertikale stripene og den fysiske strekken i monteringen, er det behandlingen av ulltrådene, opprinnelig farget av Bjørlo selv, som tildrar seg øyets interesse. I overgangene fra en farge til den neste er de avklipte, lange trådendene hengt løst for vind og vær, og overlatt de tilfeldige klasene og flokene som følger av pakking og frakt. Resultatet er en malerisk stofflighet og materiell struktur som overskrider de beskjedne formatene, og som åpner for mer spontanitet og intuitiv behandling til det ellers seindrektige og nitide arbeidet med veven.

Gjenkjennelig malerisk
At vevnaden nå gjerne overlapper i uttrykk og materiell framtredelse med andre og kunsthistorisk mer høystatus-teknikker som maleri eller skulptur er ingenting nytt. Bjørlo er sånn sett neste ledd i en rekke kunstnere som arbeider i tekstilkunstens «utvidede felt», etter at rundt ti år eldre kolleger som Ann Cathrin November Høybo og Aurora Passero har brøytet vei inn i de fremste utstillingssammenhenger i 2010-åra.

Den stringente geometriske strukturen i renningen og det løse trådspillet spiller ut en estetikk som er gjenkjennelig malerisk: fra 1950-åras abstrakte ekspresjonisme til 1960-åras minimalisme og op-art. De løste ulltrådene sveiper som fjærlette penselstrøk og tyntflytende maling over det stramt spente fargespekteret. Kanskje en like god kunsthistorisk referanse for Bjørlos tilfeldighets-estetikk kan være den nederlandske 1600-tallsmaleren Vermeers vesle Syersken, der en ung kvinne er portrettert bøyd over arbeidet. På bordet foran henne flommer løse røde og hvite tråder anarkisk som dryppende oljefarge, i skarp kontrast til den planmessige aktiviteten som utgjør bildets hovedmotiv. Spent spekter kan kanskje ses som å stille opp en lignende diskrepans mellom disiplin og tilfeldighet, som noe som kan undergrave den iboende forventningen i et ordnet mønster.