Nikk til maleriet

T.v.: Kenneth Varpe, Untitled (composition of color #43), 2025. Olje på bomull, 125 x 100 cm. T.h.: Untitled (composition of color #47), 2025. Olje på bomull, 100 x 75 cm. © 2025 Kunstneren / BONO. Foto: LNM

Publisert nov 11 2025 - 07:15

Abstrakte stiløvelser får en fiks vri gjennom Kenneth Varpes illusoriske tilnærming.

Kunstanmelder Matilde Erline H. Pettersen

Galleri LNM
Kenneth Varpe
Gjensynsøvelser
Utstillingen står til 16. november

Malerisk lureri
Før jeg besøkte utstillingen hadde jeg sett bilder fra Kenneth Varpes Gjensynsøvelser på Instagram. Blikket sveipet over spenstige og fargerike komposisjoner hvor det så ut som om oljemalingen var skrapet av med en palettkniv på lerretet. Varpe så ut til å ha løftet frem og sentrert malingen og penselstrøkene i seg selv – med maling påført tykt og pastost. På plass i utstillingen skjønner jeg at jeg har blitt bedratt av skjermen, maleriene oppfattes helt annerledes fysisk i rommet. Skissene er virkelig tillagt hovedrollen, men strøkene er en figurativt malt versjon av tykke, abstrakte strøk – egentlig helt flate.

Maleriene har et sentrert felt med disse fargerike penselstrøkene, mot en nøytral flate i nyanser mellom hvitt og grått. Prosessen tar utgangspunkt i abstrakte skisser malt med spontane malerstrøk, som deretter er avbildet i fotografi som viser strøkenes refleksjoner og skygger. Videre er skissene malt i en forstørret versjon av seg selv, i en figurativ avbildning. Størrelsen på «penselstrøkene» er påfallende, unaturlig for en malepensels avtrykk. Der mange kunstnere har brukt trompe l´oeil, betegnelsen på den illusoriske fremstillingen av objekter på en todimensjonal flate, bruker Varpe selve malingen som objekt.

Fiktive rom
De ni maleriene Untitled (composition in color) er nummerert fra 40 til 48, men står ellers uten videre tittel, likt modernismens abstrakte malerier. Kanskje er dette et nikk til tematiseringen av maleriets formale kvaliteter – teknikk og påføring – fremfor dets forestillende innhold. Opphenget er interessant. Ved å plassere hvite bokser med en skrå overflate bak maleriene, heller maleriene utover fra veggen i ulike vinkler. Fra maleri til maleri oppstår et tenkt rom utfra de komponerte vinklene. Når man står på rett sted i lokalet, henger plutselig to malerier på linje med hverandre, justert ut fra en i utgangspunktet «skjev» vegg. Dette er basert på at vinklene i LNMs gallerirom ikke er 90 grader, noe jeg aldri før har registrert. Varpe bruker rommets atypiske vinkler til sin fordel.  

Meta om maleriet
Utstillingen tar for seg ulike meta-perspektiver rundt maleriet, gjennom å peke på maleriets egen natur. Maleriene forestiller ikke noe utenfor seg selv, men peker heller på seg selv som maleri, i bruk av teknikker og prosesser. Det stilles spørsmål ved hva som er «ekte» i maleriet. Betrakteren kan bli lurt til å tro at flaten er av pastos karakter slik som meg selv, gjennom avbildninger. Monteringen av verkene med fokus på nye vinkler, gjør betrakterens persepsjon til det viktigste tema. Samtidig er maleteknikken imponerende rent teknisk.

Tanken om at dette er en slags parodi på det abstrakte maleriet slår meg; en pekepinn på det abstrakte maleriets endepunkt – bare ved hjelp av den figurative malerstilen kan det abstrakte uttrykket virke nytt. Utstillingen reflekterer interessant rundt malerienes opphav. En historie om maleriene blir fortalt gjennom den tekniske oversettelsen av seg selv: Fra skisse, til foto, til maleri – med abstraksjon som motiv.

Nikk til maleriet

Stikkord