Ingeborg og Per Palle Storms ærespris 2021

Juryen består av billedhuggerne Turid Angell Eng og Jon Gundersen.

Turid Angell Eng begrunnet tildelingen til Kjersti Wexelsen Goksøyr slik:

«Det første som faller meg inn når jeg skal si noe om Kjersti er hennes enorme arbeidskapasitet. Hun er født i 1945 og begynte på Akademiet først i 1979 – 34 år gammel. Da hadde hun og mannen Bernt seks barn. Da trenger man både sterke drømmer og en aldri sviktende arbeidsmoral for å komme noen vei. Dette har Kjersti. Helt fra de første store arbeidene i stein (hennes foretrukne materiale) har jeg blitt slått av en meget sikker formsans som gir de ofte grenseoverskridende fortellingene hennes; en klarhet som gjør at man forstår dem. Og hva handler det om? Tilblivelse, fruktbarhet, indre kraft – med en varsomhet i uttrykket som vi ikke forbinder med granitt eller diabas. Hos Kjersti, føler jeg, gjennom steinen, ærefrykt for alt liv og for storheten i det lille. Dyreskulpturene «Ufødt løve» og «Ufødt elefant» finnes både som store i stein, og som små, i bronse. For bronsen er det andre materialet hos Kjersti. Ofte brukt til skulpturer i en litt mer «handy» størrelse – men også til portretter og i konkurranser. Hun er heller ikke fremmed for trematerialet og har også ofte benyttet seg av det. Kjersti arbeider grundig ved tegnebordet og lager ofte modeller i papir, papp og regner nitid ut på forhånd hvordan større arbeider skal utføres. Og nå, i en alder av 75, er hun «still going strong» med steinhoggerverktøy ute på Helsfyr. Alltid trofast. Mot sin egenart. Åtte barn og utallige barnebarn er det også blitt med tiden. Gratulerer!»

Jon Gundersen begrunnet tildelingen til Mattias Härenstam slik:

«Mattias Härenstam lager sterkt kunst av alvorlige temaer. Kunst som viser oss hvordan private sjokkopplevelser, der man kan miste kontrollen og situasjoner fører til et kaos, kan formes med en slik innsikt og forståelse at det som er privat blir viktig i det offentlige rom. Dette gjelder den personlige kontroll, men også kontroll på et større, sosialt og politisk plan.

Det ligger mørke undertoner i Mattias kunst, og han lar det forenes med noe nært og hjemlig. Skulpturene ligner en abstrakt blanding av trær og mennesker, og refererer tidvis til Dantes helvetevisjoner. I den er selvmordernes sjeler for evig fanget i trær, mens kroppene deres henger fra grenene. Skulpturserien til Härenstam bærer lemmer med hår og ser man nøye oppdager man også både øyne og munn. Det er som om Mattias skjærer seg ned under barken på treet og inn i sprekkene i steinen og bearbeider ubehaget vi ikke orker å se. 

Mattias har selv sagt at han er opptatt av kontrasten mellom vår streben oppover og kreftene som trekker oss nedover mot jorden igjen. Skulpturene hans gir assosiasjoner til noe taktilt, følsomt, psykologisert, men uten å tendere mot klisjeer og navlebeskuende sentimentalitet. Mattias lar oss huske at vi er noe for andre og ikke bare noe for oss selv».