David Hammons: Bliz-aard Ball Sale

Fotografiet er tatt en vinterdag i New York i 1983. Blant gateselgerne på Cooper Square på nedre Manhattan står en afroamerikansk mann, i hatt og frakk og med gråsprengt skjegg. Foran ham på det snøflekkete fortauet ligger et fargerikt, stripete teppe rullet ut. Vareutvalget består av snøballer i ulike størrelser, fra knappestore knøtt til små kanonkuler, organisert og prissatt etter størrelsen i rader over teppet. Selgeren er David Hammons, og han er en like mytologisk skikkelse i amerikansk kunst som han er ukjent i verden utenfor. Performancen, eller gateaksjonen Bliz-aard Ball Sale, og fotografiet som ble tatt av seansen av Hammons’ venn og kollega Dawoud Bey, er tilsvarende ikonisk – og tilsvarende ukjent, skulle det vise seg.

Selv har jeg hatt denne pussige seansen i minne siden jeg som student kom over fotografiet i det amerikanske kunsttidsskriftet Artforum for over 20 år siden. Etter å ha nevnt verket i diverse sammenhenger de siste dagene, er inntrykket at få aner noe som helst om verken Hammons eller Bliz-aard Ball Sale. Om Hammons kan man si at han, til tross for et temmelig gjennomført konfronterende kunstnerskap, blir oppfattet som en både sky og solitær figur i amerikansk kunstliv. Han er like fullt en av få afroamerikanske kunstnere som mer eller mindre regelmessig regnes med når konseptkunstens historie skal summeres opp. Han er også en referansefigur for den moderne identitetspolitikken i amerikansk kunst – gjennom hele Hammons’ femtiårige karriere er arbeidets innhold og materialbruk tett vevd sammen med amerikansk svart historie.

Bliz-aard Ball Sale bærer kanskje ikke en like åpenbar melding i den sammenhengen som verk som Blade with chains (1973), et spadeblad med påmontert kjetting (spade er fra gammelt av nedsettende slang for en svart person); African American Flag (1990) – der hvitt og blått i det amerikanske flagget er byttet ut med svart og grønt – eller How Ya Like Me Now (1988), der Hammons har malt borgerrettsforkjemperen og den tidligere presidentkandidaten Jesse Jackson som hvit. Hammons skal ha uttalt at Bliz-aard Ball Sale ikke var ment som et utsagn om rase per se. Verket er likevel et både visuelt slående og politisk ladet arbeid som spiller ball med et stereotypisk blikk på svarte i offentligheten, slik han framstår som en street hustler med urent mel i posen. På et vis er det også nettopp det han har: På satirisk, nærmest slapstick-humoristisk maner stiller Bliz-aard Ball Sale spørsmål om kunst og marked, om materiens varighet, og om handlingsrommet for svarte kunstnere i et rasesegregert Amerika.