Det utbombede Antonov An-225 Mriya på Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv. Foto: KCSA, Oleksii Samsonov / Wikimedia

Artikler

Et urealisert kunstprosjekt og en smadret drøm

Arve Rød skriver om det ukrainske kunstnerkollektivet Open Groups ikke-realiserte prosjekt «The Shadow of Dream»

, 1999, rustfritt stål, bronse og marmor, foran National Gallery of Canada, Ottawa. Foto: By Jeangagnon - File: Maman_-_Louise_Bourgeois_-_03.jpg, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=87840793.

Simen K. Nielsen skriver om skulpturen «Maman», 1999, av Louise Bourgeois

 ble utgitt i sammenheng med en samarbeidsutstilling med samme tittel, og vist på Kunsthall Trondheim i perioden desember 2021 til mars 2022. Stefanie Hessler (red.): 

Meera M. Kaur trekker fram publikasjonen «Sex Ecologies» fra Kunsthall Trondheims utstilling med samme tittel

, 1996, Skulpturlandskap Nordland. Foto: Arve Rød.

Arve Rød skriver om Dan Grahams «Uten tittel», Skulpturlandskap Nordland

, 1959, olje, kull og sement på plate, Tate Britain: London ©The Estate of Sandra Blow.

Å lage verden – Kort innføring i Sandra Blows "Space and Matter", 1959

Simen K. Nielsen skriver om Sandra Blows verk Space and Matter, 1959

, i Galerie Iris Clert, Paris, 1958. Utstillingens fulle tittel var 

La spécialisation de la sensibilité à l’état matière première en sensibilité picturale stabilisée, Le Vide.

Arve Rød skriver om Yves Kleins utstilling Le Vide, vist i Galerie Iris Clert i Paris i 1958

Hundre år etter at arkitekt Karen Platou ble valgt inn som fast stortingsrepresentant for Høyre, er et nymalt portrett av pioneren, malt av kunstneren Marianne Wiig Storaas, avduket i Stortinget.

Marianne Wiig Storaas portrett av Karen Platou, malt på oppdrag for Stortinget og nylig avduket. (c) Marianne Wiig Storaas / BONO 2022. Foto: Stortinget.

Nærværende portrett av foregangskvinne på Stortinget

Hilde Mørch skriver om Marianne Wiig Storaas´ nylig avdukede portrett av Karen Platou i Stortinget

Vi har tidligere sett på Eugène Janssons 

. Dette verket reflekterer, på mange vis, alle de ikonografiske, tematiske og koloristiske føringene som ble lagt ned i et tidligere, langt mer ambisiøst maleri.

, 1907. Olje på lerret, 197 x 301 cm. Thielska galleriet, Stockholm. Wikimedia Commons.



Simen K. Nielsen skriver om Eugène Janssons – Flottans badhus, 1907

Christian Schad forble en mystisk kunstner og en produsent av mystiske portretter. På tross, eller kanskje snarere på grunn av den merkelige klarheten i avbildningene hans – fargefylden, volummetningen, den lineære presisjonen – foreligger en mysteriøs, nesten uhyggeliggjørende tilstedeværelse i menneskene han beskriver. Uten at man skal projisere fremtidige kulturelle fenomener tilbake på verkskonteksten finnes det en David Lynchsk, 

-aktig, ubehagelig skjønnhet i Schads malerier.

, 1927, olje på tre. Tate Modern: London. © Christian Schad Stiftung Aschaffenburg/VG Bild-Kunst, Bonn and DACS, London 2021.

Simen K. Nielsen skriver om «Selvportrett(med modell), 1927», av Christian Schad

Mysteriet har en tendens til å legge seg over katalogen til Leonardo da Vinci som et fødselsmerke; knapt noen av verkene er frie for kontroverser, usikkerheter, spekulasjon og forundring. 

, 1472–73, 217 x 98 cm, olje og tempera på trepanel, Galleria degli Uffizi, Firenze

Simen K. Nielsen skriver om Leonardo da Vinci – «Bebudelsen» (1472)

I Unge Kunstneres Samfunds jubileumsutstilling som nå vises i Kunstnernes Hus henger to tidlige malerier av kunstneren Anna-Eva Bergman -

 fra 1951. De utmerker seg blant utstillingens mangfold av kunstnere og uttrykk og pirrer nysgjerrigheten.

, 1950. Olje på plate. Tilhører Nasjonalmuseets samling. Foto: Nasjonalmuseet. © Anna-Eva Bergman / BONO 2021.

Hilde Mørch skriver om Anna-Eva Bergmans maleri «Montagnes bizarres» (1950)

Arve Rød skriver om David Hammons, «Bliz-aard Ball Sale», 1983

På Musée de l’Orangerie i Paris vises nå utstillingen «Chaïm Soutine / Willem de Kooning, la peinture incarnée». Utstillingen står til 10. januar, 2022. Willem de Kooning er for mange et gjennomgangsnavn – men ikke Chaïm Soutine.

1925, olje på lerret, 202 × 114 cm, Musée de Grenoble. Wikimedia Commons.

Simen K. Nielsen gir en innføring i Chaïm Soutine

På Oslo Negativ fotofestival har Vasli Souza stilt ut verk av den internasjonalt anerkjente kunstneren AdeY, blant annet fotografiet 

2017), foto, edition of 3. Utstilt av Fotogalleri Vasli Souza på Oslo Negativ 1. – 24. oktober. Foto: © AdeY / Fotogalleri Vasli Souza.

På Oslo Negativ har Vasli Souza stilt ut verk av den internasjonalt anerkjente kunstneren AdeY

Julaften 1843 dør Joseph Michael Gandy (1771–1843) på et mentalsykehus i Dover på den engelske sørkysten. Lutfattig, glemt og alene, ingen vet til denne dag hvor Gandy ligger begravet.

, 1838, akvarell, London: The John Soane Museum. Wikimedia Commons.

Geniet i skyggen av Soane: Kort innføring i Joseph Gandy.

Simen K. Nielsen skriver om Joseph Gandy og akvarellen «The Origins of Architecture» (1838)

Kjetil Røed skriver om Ida Lorentzens maleri «Bloodlines» (2021)

Installasjonsfoto fra Pedro Gómez-Eganas 

Skribent og BA-student ved OsloMet, Siripon Gref, opplever Pedro Gómez-Egãnas verk 

 Produsent: Oslo Kommunes Kunstsamling. Foto: Makda Embaie

Siripon Gref skriver om Pedro Gómez-Egãnas «Inmeridiem» på Deichman Bjørvika

Arve Rød skriver om Ceal Floyers «Auto Focus», 2002, nylig vist på galleri MELK i Oslo

Auguste Rodin (1840–1917) var på mange måter et kunsthistorisk hengsel mellom 1800-tallets klassisistiske overlevering, senere naturalisme og det tidlige 1900-tallets formoppløsende, prosessorienterte tenkning. Hånden, arbeidets emblem fremfor noe, var også Rodins sentrale metafor; skulptur, i hans øyne, var nettopp å tenke med hånden.

Pierre og Jacques de Wassants høyre hånd

, 1885-86, tempera, 38.5 x 18.5 x 14.5 cm, Paris: Musée Rodin.

Hånd, arbeidet og det levende kjøttet – Kort innføring i Auguste Rodin

Simen K. Nielsen skriver om en skulptur av Auguste Rodin

“One night I dreamed that I painted a large American flag,” fortalte Jasper Johns. Kanskje er det ikke sant, men det er godt funnet på. Resten er uansett historie: “the next morning I got up and I went out and bought the materials to begin it.”

Simen K. Nielsen skriver om Jasper Johns «Flag»(1954-55)