Performance med naturen som kunstner

Martin Andersen: «Solspeilet», 2013, installasjon © Martin Andersen/BONO. Foto: KORO

450 meter over Rjukan, på toppen av en av de bratte fjellskrentene som omgir byen, er Solspeilet plassert. Et tredelt datastyrt speil på over 50 kvadratmeter som følger solens bane hele året, og kaster et ellipseformet lys ned til Rjukans torg – i en by som ellers ligger i mørke fra oktober til mars.

Martin Andersen
Solspeilet
KORO
Rjukan

I 2013 ble prosjektet endelig en realitet etter at kunstneren Martin Andersen hadde arbeidet med det i 10 år. Ideen med et solspeil på Rjukan ble unnfanget allerede i 1903, men uten at industribyggeren Sam Eyde fikk gjennomført det. Hans etterkommere skaffet folk i stedet en gondolbane opp i fjellet for å møte solen der.

Ikke alle var like begeistret da ideen igjen ble lansert. I Morgenbladet kunne man lese om «Det ufyselige solskinnet. Folk vrir seg, de vil ikke.» (5/2 2010). Motstanden opphørte og innbyggerne strømmet til på åpningen, som også ble dekket av verdenspressen. Rjukan har fått et nytt turistmål, som blir oppsøkt av tilskuere fra langt mer solfylte steder.

Naturen sett gjennom et kunstnerblikk har alltid vært et attraktivt motiv, og solen har en spesiell tiltrekningskraft. Som vi så med Olufur Eliassons The Weather Project (2003), da turbinhallen i Tate Modern i London var fylt av mennesker i horisontal stilling, som stirret opp mot den enorme «solen» i taket. Mens den virkelige solen skinte fra klar himmel over Londons gater og parker. Innbyggerne i Rjukan har fått en solfylt ellipseform de kan oppsøke i vintermørket. Som en minimalistisk performance med naturen som utøvende kunstner.

Martin Andersen: «Solspeilet», 2013, installasjon © Martin Andersen/BONO. Foto: KORO