Frigjørende dans

Dansen har til alle tider vært et tema i kunsten. I La Danse (1910) søkte Matisse å fremstille dansens indre vesen, mens Nancy Spero (1926-2009) i Black and Red (1994) fremstiller dansen som symbol på en kvinnelig urkraft. 

På 22 lange remser av papir vises en rekke forskjellige kvinnetyper i fri dans: antikkens kvinner, egyptiske gudinner, musikeren, modellen, så vel som «dildo-danseren». Som er trykket på papiret etter hennes egen metode, eller limt på som collage. Ofte med gjentagelser av enkeltskikkelsene, som et mønster i en vev, eller som koret i de greske tragediene. 

Det er ikke en sammenhengende historie som fortelles, men en feiring av kvinnen og kvinnefrigjøringen. Der forskjellige kvinnefigurer opptrer tilsynelatende uten å være underordnet et mannlig blikk. Fra 1970-tallet begynte Spero å engasjere seg for undertrykkelse og vold mot kvinner, som i Torture of Women (1976). Med dette verket begynte hun også å anvende kun kvinner i sin motivverden. 

Fargene er med som et vesentlig, fortellende element i Speros verk. Den bevisste bruken av vitale farger i Black and Red bidrar til å intensivere budskapet om kvinnens betydning. Slik også den dystre paletten hun anvender i sine rasende og fordømmende bilder om vold og tortur – som nazistenes jødeutryddelse, Vietnam-krigen eller overgrepene mot fengslede kvinner i Chile – fillerister tilskueren. Som en mann sa da han gikk gjennom utstillingen på Lillehammer: Dette er ikke hyggelig kunst! Det «hyggelige» – i hvert fall, det humoristiske – finner man likevel i Black and Red med de dansende kvinnene som feirer sin frigjøring.

Et viktig og aktuelt kunstnerskap som Nancy Speros, bør vurderes innkjøpt av et norsk kunstmuseum.

Hvor:
Lillehammer kunstmuseum
Stortorget 2, Lillehammer

anne.vira.figenschou@kunstavisen.no