Mens vesthimmelen ennå gløder

Theodor Kittelsen, Andersnatten, 1903. 

Fra sitt atelier på Lauvlia i Sigdal, der Theodor Kittelsen (1857-1914) bodde med sin Inga og ni barn fra 1899-1910, hadde kunstneren utsikt over vannet Soneren mot den gåtefulle Andersnatten. Fjellet som i hans fantasiverden kunne ta form av trollet med det stirrende øyet og buskete hår. 

Theodor Kittelsen, Andersnatten, 1903
Olje på lerret, 100 x 150 cm

På maleriet Andersnatten (1903) ser vi fjellet i skumringstimen, rett etter solnedgang, mens vesthimmelen ennå gløder. Et bilde i tråd med samtidens nyromantikk, det litt mystiske stemningsmaleriet der den nordiske naturen med det spesielle lyset skulle skildres. Som hadde sine røtter også i det franske symbolistiske maleriet og i japonismen. Kittelsen tilbragte flere år i München og Paris, og hadde god kjennskap til de europeiske trendene. Han utviklet imidlertid sin helt særegne stil. Det er kanskje noe «Sohlbergsk» over Andersnatten, men dette stemningsmaleriet er laget av eventyrmaleren Kittelsen her er noe vi aner, men ikke umiddelbart ser. For hva er det trosten vil varsle om fra grantoppen? Kan nøkken være i ferd med å stige opp av det blanke vannet, eller gjemmer det seg tusser og troll under de mørke granene? Billedrammen er i seg selv et fantasilandskap i miniatyr, med kongler og grankvister skåret ut i treet av kunstneren.   

Det var vanskelige tider i 1904, da Kittelsen stilte ut Andersnatten på Blomqvist og kunsthandelen bad ham vurdere et bud på 1000 kr (ca. 70.000 kr i dagens kroneverdi). Kittelsen hadde et livslangt og godt forhold til kunsthandelen, og det var også de som arrangerte minneutstillingen for ham i 1924. Der Andersnatten ble vist, slik den har blitt på en rekke store utstillinger siden. Nå presenteres den igjen hos Blomqvist i forbindelse med kunsthandelens 150-års jubileumsauksjon.

Hvor:
Blomqvist
Tordenskioldsgate. 5
Oslo

anne.vira.figenschou@kunstavisen.no

Stikkord