Fremmedgjøringen av kroppen og arbeidet

Josh Kline: Antibodies
Astrup Fearnley Museet, Oslo
Står til 3. januar 2021

Forrige fredag åpnet utstillingen «Josh Kline Antibodies» på Astrup Fearnley Muset. Utstillingen inneholder verk av den amerikanske kunstneren Josh Kline fra 12 år tilbake i tid, med et tematisk fokus snarere enn et kronologisk. Utstillingen er laget i en amerikansk kontekst, men mange av de problemene som adresseres i Klines «Antibodies» brer også om seg i stadig større deler av verden.

I «Antibodies» er kroppen det sentrale omdreiningspunktet. Utstillingen avslører den «biologiske politikken» ved det å være et arbeidende menneske, når usikre forhold i liv og arbeid blir en vedvarende tilstand. 

En sammensmelting av kropp og gjenstand

Det første rommet man trer inn i vekker en stemning av uvirkelighet, hvor esker med kontorgjenstander er innkapslet i virusformede baller som henger fra taket. Verket presenterer arbeidsledighet i form av virussymbolet. I lys av denne krisen vi befinner oss i for øyeblikket, er uttrykket nærmest profetisk. 

I det andre rommet finner vi søppelposer med diverse gjenstander, som tastaturer og brusbokser, i rosa, brun og beige silikon. Fargen og materialet minner om hud, og har en nærmest frastøtende kvalitet – noe i retning av Abject Art– ved sin sammensmelting av kropp og gjenstand. I et hjørne finner vi hyperrealistiske menneskefigurer som krymper seg sammen i gjennomsiktige søppelsekker. Med kontorklær og bekymrede miner vekker skulpturene tanker om en «bruk og kast»-mentalitet i arbeidsmarkedet. 

Biologisk materiale  

I annen etasje finner vi et rom fylt av kroppsvæsker og biologisk materiale – en virkelighet uten materielle kropper. Forflyttelsen mellom de ulike rommene i utstillingen speiler en bevegelse fra en solid, konkret verden til noe mer flytende og vagt. 

På veggen i det samme, avlange rommet henger såpedispensere, fylt av bakterier i en spesiell type væske som gjør at floraen vokser i løpet av de kommende ukene. Synet av den blomstrende bakteriefloraen vil vekke en umiddelbar kroppslig reaksjon hos betrakteren, basert på avsky. Her finnes en kroppslig fremmedgjøring av den andres kropp – en kropp vi har opprettet en særlig avstand til i den siste tiden. 

Sykdom og arbeidskritikk

På et rundt sidebord ligger objekter som skal forestille frityrstekt mat ved siden av et støpt menneskehode, hvor noe av maten har samme overflate, eller «skin», som den menneskelige kroppsdelen. På vasketraller med rengjøringsprodukter, ser vi sprayflasker med «hånden» fortsatt hengende på. Skulpturene er akkompagnert av videoer hvor personene snakker om sine arbeidskår og manglende rettigheter. Verket formidler idéen om at mennesket og arbeidet er uatskillelig, at den arbeidende kroppen nærmest er blitt gjort til en forbruksgjenstand.

«Antibodies» er smertelig samfunnsaktuell, med en konsentrert tematikk som fremtrer umiddelbart for betrakteren. Formidlingen av arbeidets fremmedgjøring av kropp og produkt, bærer preg av en marxistisk kritikk. Samtidig runger elementet av sykdom gjennom utstillingen, noe som i særlig stor grad ligger tett på betrakteren. Duplikasjonen av gjenstander, og fokuset på arbeidsledighet, legger vekt på massen. Med masse sikter jeg til både overfloden av produkter i forbrukersamfunnet, mengden av mennesker uten jobb, og også til en slags voksende cellemasse.

Klines utstilling har klare dystopiske elementer knyttet til teknologisk utvikling, men avdekker først og fremst den utsatte tilstanden alle kropper befinner seg i til enhver tid – særlig i det moderne arbeidslivet.