Fagbok i tungvektsklassen

BOK
Sørlie, Langgåt, Oulie, Østgaard Lund: Synlig til stede. Om hvordan fotografi har endret Norge etter 1945.
Forlaget Press 2025
Design: Bengt Olsson

Boken viser hvordan fotografi ikke bare er en dokumentasjon av gjenstander og begivenheter, men en pådriver for utvikling og endring i det meste – det være seg levende eller dødt, kultur, vitenskap, politikk eller økonomi i det moderne samfunn. Bokens tittel henspiller på at rollen fotografi har på alle arenaer over alt og til enhver tid er så omfattende, at vi til slutt overser den fordi den er blitt en del av vår natur. En rolle som er forsterket gjennom overgangen fra langsomme prosesser og analogt kjemisk basert fotografi til elektronisk basert fotografi på 1990- tallet. I dag er ikke fotografi lenger bare basert på lys, men kan kalles algoritmebasert bilde. Gjennom vår bruk av ny teknologi er bildet i ferd med å bli en utvidelse av kroppen i erkjennelse av virkeligheten. Men, på samme tid som fotografiet er en del av hverdagen, er den kritiske bevissthet om hvordan den fotografiske teknologi griper inn i våre liv blitt forsterket og distinksjonen mellom virkelighet, den umiddelbare presentasjon og fortolkende representasjon står mer sentralt i diskusjonen om billedbruk enn noen gang.

Boken som forskningsbasert formidling 
Boken er et resultat av en lang prosess som har involvert aktører fra alle deler av det norske fotografiske feltet. Den oppsummerer en mengde større og mindre forskningsarbeider og grundige arkiv og litteraturstudier. Oversiktsverket er en sjanger som har liten vitenskapelig status. Innen forskning er det korte artikler som tar for seg spissede problemstillinger som er blitt den sjanger som leder an. Boken ivaretar dette gjennom å være basert på frittstående artikler, med utgangspunkt i et forskningsprosjekt igangsatt av Trond Bjorli (1955 – 2021) i 2010, der flere av forfatterne var engasjert med enkeltprosjekter. I et forsøk på å skape enhet i mangfoldet og ta utgangspunkt i en påstand om at utviklingen innenfor fotografiet er tett knyttet til utviklingen av det norske samfunn fra en relativt enhetlig kultur til en kultur som vektlegger mangfold. Det er et perspektiv som burde vært bedre utredet og begrunnet bedre, enn hva tilfelle er i boken. 

De fire bidragsyterne har forankring i sentrale institusjoner innenfor bevaring, forskning på og formidling av fotografi: Anja Hysvær Langgåt (Norsk Folkemuseum), Thale Sørlie (Norsk Teknisk Museum), Harald Østgaard Lund (Nasjonalbiblioteket) og Hege Oulie (Preus  Museum). Bokens forfattere har faglig bakgrunn som historiker, idehistoriker og kunstner med hovedfag i fotografi fra Kunsthøyskolen i Bergen og master fra kuratorutdannelsen ved Universitetet i Bergen. Harald Østgaard Lund er fotohistoriker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Østgaard Lunds billedlegging av boken kan oppleves som en kommentar til essayene like mye som en illustrering av dem. Hensikten har ikke vært å vise en parade av godt fotografi, men å understreke at boken handler om bildet mer som en refleksjon over tiden de oppsto i, enn en speiling av den. 

Kultur som pådriver i samfunnets endringsprosesser 
Kulturens rolle som en pådriver i samfunnets endringsprosesser og økonomiske liv, fikk en ny rolle på 1980 -tallet. Kulturen ble mer og mer sett på som en drivkraft på alle samfunnsarenaer og ikke som en glasur på samfunnskaken. Denne såkalte kulturelle vending kan sees som bakgrunnen for mange av de tilnærminger vi finner hos forfatterne i boken. Det aktualiserer spørsmålet om hvem som slipper til når historier skal fortelles og hvilke faglige tilnærminger, problemstillinger og arbeidsmetoder som har relevans.

Et godt pedagogisk grep, er de små fortellingene boken er krydret med, som tar for seg alt fra hvordan fotografi har grepet inn i hverdagslivet, dokumentert forfølgelse av jødene under krigen, stått sentralt i formidling av sport, demonstrasjoner og vært en pådriver i omforming av samfunn og kultur gjennom digital teknologi. De fotografiske bildene får sin plass i boken gjennom rollen de har spilt i en kritisk forståelse av hvordan temaer som bl.a. helse, kjønn, identitet, etnisitet, etikk, ressurskamp, marked, dagligliv, sosiale ritualer, vitenskap og etikk har knyttet fotografiet til seg som et middel til bevisstgjøring, dokumentasjon, propaganda og holdningsskapende arbeid. Illustrasjonene viser oss også hvordan rammebetingelsene for fotografi er radikalt endret i takt med teknologiutvikling og økonomi, og ikke minst den rollen lovverk og statlige regulativer og inngrep har spilt. På sine beste makter forfatterne å vise hvordan fotografi fungerer som endringsagent i kraft av hva de teknologiske nyvinninger innenfor fotografi åpnet opp for av nye fremgangsmåter innenfor ulike felter – og interaksjonen mellom dem. 

Estetikken som nyttefunksjon fremfor estetikk som en egen form for erkjennelse
Dette er ikke en bok om fotografi som et kunstobjekt der den estetiske formen utgjør en særegen erkjennelse. Som kunsthistoriker savner jeg en kunsthistoriker blant forfatterne. Det kunstneriske fotografiet får først og fremst en rolle i forhold til institusjonshistorikk, der kunsten først i løpet av 1970-årene får sin egen forening for profesjonelle kunstnere som dyrker fotografi som kunstart. Den estetiske dimensjonen ved fotografiene er i boken i stor grad knyttet til hvordan bildets estetikk har betydning for billedkonsum, dokumentasjon og formidling av ideologi. Sanseopplevelsen av kunst blir del av bildets evne til å kommunisere et innhold og bildenes form blir et redskap for kommunikasjon. 

Et begrep som «verkshøyde» som definerer et minstemål av skapende aktivitet fra en opphavsmann, er avgjørende for den juridiske definisjon av kunst, men spiller liten rolle i tekstene. De fleste bildene i boken er nærmest blottet for annet enn informasjonsverdi og er avhengig av teksten for å vekke interesse og få en dypere mening. Man kan savne at relasjonen mellom fotografi og annen billedkunst ikke er behandlet. Eksempelvis ville det interessante avsnittet om fotografi og motkultur på 1970 – tallet kunne fått en ekstra dimensjon dersom bruken av fotografi innenfor GRAS – gruppa var trukket inn i diskusjonen. Det siste peker på at boken er en rik kilde til ansporende refleksjoner over i hvilken retning kan fremtidig forskning på feltet kan gå?