Psykosomatiske kriser
Epilogen på utstillingen er den litt over tjue minutter lange filmen Masseprotest som viser demonstrasjoner for fri abort i Polen, Irland og Argentina, og demonstrasjoner mot seksuell vold og kvinnedrap i India, Mexico og Uganda. Laia Abril – On Mass Hysteria / Une histoire de la misogynie, Le Bal. © Marc Domage
Den katalanske fotografen og forskeren Laia Abril presenterer det siste kapittelet i sitt langsiktige prosjekt om misogyniens historie: On Mass Hysteria på kunstsenteret Le Bal i Paris. Noen ganger er utstillingskatalogen/boken som ledsager en utstilling bedre enn selve utstillingen. Sånn er det også i dette tilfellet.
Paris
Le Bal
Laia Abril
On Mass Hysteria/ Une histoire de la misogynie
Utstillingen står til 18. mai
Etter On Abortion i 2016 og On Rape i 2020, fortsetter Laia Abril sin pågående utforskning av den systematiske kontrollen av kvinners kropper gjennom århundrer og på tvers av kontinenter.
Starter paradoksalt nok med epilogen
Filmen Masseprotest er det første publikum møter i den øverste utstillingssalen. Selv om det er anbefalt at man ser dette verket til sist, er sammenføyningen av filmopptak fra demonstrasjoner for kvinners rettigheter verden over ikke nødvendigvis en dårlig start, snarere tvert imot. Man trenger optimismen denne filmen rommer i møte de vonde casestudiene som følger.
I utstillingen—som er et samarbeid med Photo Elysee og det finske fotomuseet—presenterer Abril tre ulike case studies: en epidemi av lammelser i bena ved en katolsk internatskole for jenter i Mexico, en besvimelsesepidemi blant arbeidere på klesfabrikker i Kambodsja, og en epidemi av tics på en videregående skole i USA.
Verk fra de tidligere kapitlene om voldtekt og abort i Abrils visuelle forskningsprosjekt A History of Misogyny, har blitt vist i mange land, og finnes i ulike samlinger, blant annet hos Pompidou, der det ble inkludert i utstillingen Corps à corps: Histoire(s) de la photographie. Laia Abril – On Mass Hysteria / Une histoire de la misogynie, Le Bal. © Marc Domage
Prosjektet On Mass Hysteria / Une histoire de la misogynie startet etter at Abril kom over en artikkel om dusinvis av skolejenter i Nepal som kollektivt hadde mistet bevisstheten. Utover intervjuene med kvinnene som var rammet, har Abril snakket med sosiologer, antropologer og psykiatere for å komme nærmere inn på hvordan krisene oppstår, og hun har funnet en rekke eksempler på kollektivt bevissthetstap helt tilbake til middelalderen.
Utstillingen finner sted i en mørklagt sal, hvor store skjermer viser bilder med tekst som delvis skjuler motivene, samt blant annet videoer og clipboards med andre case-studier. Det er ganske voldsomt; jeg er sliten bare etter å ha sett den første casen. Jeg vet at Abril har mye på hjertet, men jeg lurer på om virkningen svekkes av den overtydelige og formanende informasjon publikum blir utsatt for.
Abril er en forskningsbasert kunstner med bakgrunn i journalistikk, og jobber hovedsakelig med tekst og fotografi. Laia Abril – On Mass Hysteria / Une histoire de la misogynie, Le Bal. © Marc Domage
I trappen mellom etasjene presenteres imidlertid boken som ledsager utstillingen, utgitt på det anerkjente forlaget Delpire & Co. Den gir, som allerede nevnt, en bedre fremstilling av det aktuelle temaet i utstillingen enn hva utstillingen selv makter. Et såpass omfattende forskningsmateriale krever tid, og et besøk vil føles utilstrekkelig for publikum. Abril kunne kanskje ha hatt mer suksess dersom hun hadde stolt på bokens formidlingsevne og fokusert på én case i utstillingsrommet.
