Kjærlighet til det håndlagde

Lillehammer
Oplandia senter for samtidskunst
Statisk/Dynamisk av Radha Pandey
Liv Ullman och andra Picasso-liknande figurer av Björn Kjelltoft
Utstillingene står til den 9. mars

En stor svart bokhylleskulptur — skapt i forbindelse med en tidligere bokfestival — er det første vi møter når vi kommer inn i senteret. Her har Kjelltoft installert et lite utvalg av sine kunstnerbøker fra det han kaller sitt «bibliotek mot selvsensur.» Rundt denne kolossen plukker jeg opp boken Det Vilda Torget av Tomas Tranströmer, med Kjelltofts påklistrede tegninger på coveret, de spiller godt sammen med ordene. Som en drøm er tittelen på en annen bok, også denne prydet med de fine, barnlige tegningene som kunstneren lar seg inspirere av. Titler er også noe Kjelltoft leker med. Han kom over noen små dekorative gjenstander med betegnelsen «Picasso-lignende figurer», noe som inspirerte ham til å lage en ny serie tegninger. Disse vises også på senteret, sammen med tekstilverk og andre små skulpturer. Det er dog bøkene som gir meg mest. Hans lek med kjente referanser fremstår både subtil og engasjerende. Jeg er enig med kunstneren Ole Martin Lund Bø, som skriver i presseskrivet at når han ser på Björn Kjelltofts kunst, så belastes en utrent muskel i kroppen hans. Denne setningen får jeg også bruk for inne i Radha Pandeys rom.

Kunstneren er utdannet innen kunst og design, ved Iowa Center for the Book som tilbyr studier i bokbinding, design og trykk. I tillegg til bøker skaper Pandey papirskulpturer, pamfletter og andre papirbaserte verk. Som den store kaleidoskopiske papirstrukturen Jaali, som ruver i det store rommet. Jaali er betegnelsen for den indiske papirkunsten som skaper denne formen for organisk design. Tilvirkningen demonstreres under åpningen og blir en uventet fin «papirperformance».

Pandeys prisvinnende bok Flora of Mughal India er utstilt i en monter, og handler om hvordan kolonialiseringen av hennes hjemland (India) endret bokkunsten. Vi er mange som flokkes rundt den vakre boken som rommer illuminerte manuskripter. Jeg bruker også lang tid på de ulike papirskulpturene, som verket Taking Stock, hvor hun —oppgitt over eget og verdens forbruk — har laget en lang liste over alle tingene i huset sitt. I et stort, lyst rom har hun stilt ut dette og andre skjøre og vakre verk på pidestaller. Der står de og minner oss om verdien av det enkle og taktile. Både Pandey og Kjelltofts utstillinger uttrykker en forsiktig, men likevel insisterende kjærlighet til boken, papiret og det håndlagdes betydning.