Atelierer fulle av barrierer

Oslo Open, som finner sted denne helgen, er et årlig arrangement som åpner dørene til kunstnernes arbeidsplasser. Publikum inviteres inn til atelierene for å oppleve kunst der den skapes og snakke med kunstnere direkte, men tilbudet gjelder ikke for alle. Hvem er det som ikke kommer seg inn?  

I år fyller festivalen 25 år, og det har for anledningen blitt gjort en undersøkelse om tilgjengelighet og universell utforming på atelierene i Oslo. Den viser at ingen av atelierene tilfredsstiller krav om universell utforming.  

Det ble også gjort feltbesøk i ti atelierer, blant annet med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Unge Funksjonshemmede (UngFunk). Der halvparten av kunstnerne mener atelierene ikke er egnet for rullestolbrukere, viser feltbesøkene at ingen er det. Dette fordi de ligger i gamle bygg som opprinnelig ble bygget med andre formål – hvor kunstnerne kommer inn på midlertidige kontrakter.  

Kunstnerne sier de kvier seg for å be om tilrettelegging i frykt for husleieøkning eller oppsigelse. De fleste vet heller ikke hvem som har ansvar for å gjøre tilpasninger i lokalene. 

Krever endringsvilje 
I sin introduksjon til seminaret understreket konferansier Aidan Moesby at tilgjengelighet, omsorg og inkludering ikke kun handler om fysisk fremkommelighet – som rampe, heis og HC-toalett. Det involverer også emosjonelle, psykiske og sensoriske elementer. Tiltak kan være tydelig informasjon på en nettside som gjør det enklere å planlegge et besøk, eller støydemping og justerbare lys som sørger for nødvendig tilpasning av omgivelsene.   

Undersøkelsen viser også at mange kunstnere med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering og generelt lav forståelse i kunstmiljøet. Frida Rusnak, daglig leder i Oslo Open, mener at ansvaret ligger hos forvalteren, arrangører og institusjoner. Hun viser til både Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. 

– Det handler ikke bare om penger. Det handler om holdning, fleksibilitet, om endringsvilje, sa hun på seminaret. 

Billedkunstner Franzisca Siegrist la frem et konkret tiltak for arrangører – et enkelt spørsmål: «Er det noe du trenger for å kunne delta fullt ut?».  

– Om jeg hadde blitt stilt dette spørsmålet når jeg ble invitert til noe, i stedet for å måtte forklare meg selv hver gang, hadde det gjort en stor forskjell, sa hun.  

Undersøkelsen er gjennomført av Fafo. En referansegruppe med representanter fra Billedkunstnere i Oslo (BO), Unge Kunstneres Samfund (UKS), FFO og UngFunk har bidratt i utviklingen av kartleggingen. Fremover er det referansegruppen som skal følge opp rapporten med konkrete tiltak.  

– Vi kommer til å se på det datagrunnlaget som vi har nå og finne ut hvilke tiltak det er viktig å satse på i Oslo fremover og hvordan vi skal gå fram med det videre, sier Rusnak til Kunstavisen.