Atelierer fulle av barrierer

Bratte rullestolramper, dårlige HC-toalett og lite tilgjengelige innganger er noen av funnene i en ny kartlegging av atelierer i Oslo fra forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag av Oslo Open. Foto: Jan Khür, Abrakadabra Studio
En ny rapport viser at ingen atelierer i Oslo tilfredsstiller krav om universell utforming. Frida Rusnak, daglig leder i Oslo Open, mener det er forvaltere og arrangørers ansvar å komme med tiltak.
Oslo Open, som finner sted denne helgen, er et årlig arrangement som åpner dørene til kunstnernes arbeidsplasser. Publikum inviteres inn til atelierene for å oppleve kunst der den skapes og snakke med kunstnere direkte, men tilbudet gjelder ikke for alle. Hvem er det som ikke kommer seg inn?
I år fyller festivalen 25 år, og det har for anledningen blitt gjort en undersøkelse om tilgjengelighet og universell utforming på atelierene i Oslo. Den viser at ingen av atelierene tilfredsstiller krav om universell utforming.
Synlige og usynlige barrierer
Rapporten «Atelierer for alle?» ble lansert under et seminar torsdag formiddag på Kulturhuset. Seminaret ble også strømmet på Oslo Opens nettsider. I lokalet var det blant annet satt opp stoler og saccosekker. Tolker oversatte til tegnspråk mens en automatisk tale til tekst-tjeneste gikk på skjermen bak.
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til omtrent 1000 kunstnere, hvorav 207 svarte. Blant disse svarte 34 personer at de har én eller flere funksjonsnedsettelser – tilsvarende 17 prosent, som er i tråd med andelen i befolkningen for øvrig. De fleste har ikke-synlige funksjonsnedsettelser (78 prosent) – som nedsatt syn og psykisk lidelse – mens 22 prosent har en funksjonsnedsettelse som er synlig av og til.
Rullestolbrukere er ikke representert i undersøkelsen, men rapporten understreker at det «kan være et resultat av ekskluderende praksiser og utilgjengelige bygningsmasser».

Oslo Open tilbyr blant annet taktile omvisninger for synshemmede. Foto: Jan Khür, Abrakadabra Studio
Det ble også gjort feltbesøk i ti atelierer, blant annet med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Unge Funksjonshemmede (UngFunk). Der halvparten av kunstnerne mener atelierene ikke er egnet for rullestolbrukere, viser feltbesøkene at ingen er det. Dette fordi de ligger i gamle bygg som opprinnelig ble bygget med andre formål – hvor kunstnerne kommer inn på midlertidige kontrakter.
Kunstnerne sier de kvier seg for å be om tilrettelegging i frykt for husleieøkning eller oppsigelse. De fleste vet heller ikke hvem som har ansvar for å gjøre tilpasninger i lokalene.
Krever endringsvilje
I sin introduksjon til seminaret understreket konferansier Aidan Moesby at tilgjengelighet, omsorg og inkludering ikke kun handler om fysisk fremkommelighet – som rampe, heis og HC-toalett. Det involverer også emosjonelle, psykiske og sensoriske elementer. Tiltak kan være tydelig informasjon på en nettside som gjør det enklere å planlegge et besøk, eller støydemping og justerbare lys som sørger for nødvendig tilpasning av omgivelsene.
Undersøkelsen viser også at mange kunstnere med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering og generelt lav forståelse i kunstmiljøet. Frida Rusnak, daglig leder i Oslo Open, mener at ansvaret ligger hos forvalteren, arrangører og institusjoner. Hun viser til både Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.
– Det handler ikke bare om penger. Det handler om holdning, fleksibilitet, om endringsvilje, sa hun på seminaret.

Frida Rusnak, daglig leder i Oslo Open. Foto: Samir Madad
Billedkunstner Franzisca Siegrist la frem et konkret tiltak for arrangører – et enkelt spørsmål: «Er det noe du trenger for å kunne delta fullt ut?».
– Om jeg hadde blitt stilt dette spørsmålet når jeg ble invitert til noe, i stedet for å måtte forklare meg selv hver gang, hadde det gjort en stor forskjell, sa hun.
Undersøkelsen er gjennomført av Fafo. En referansegruppe med representanter fra Billedkunstnere i Oslo (BO), Unge Kunstneres Samfund (UKS), FFO og UngFunk har bidratt i utviklingen av kartleggingen. Fremover er det referansegruppen som skal følge opp rapporten med konkrete tiltak.
– Vi kommer til å se på det datagrunnlaget som vi har nå og finne ut hvilke tiltak det er viktig å satse på i Oslo fremover og hvordan vi skal gå fram med det videre, sier Rusnak til Kunstavisen.

Billedkunstner Franzisca Siegrist. Foto: Margarida Paiva