– Spesielt viktig i en tid hvor atelierer og arbeidsrom forsvinner

Oslo Opens hederspris går til Fellesverkstedet og daglig leder Graham Hayward. Prisen ble delt ut torsdag kveld på Kunstnernes Hus under Oslo Opens åpningsfest. 

Juryleder Katinka Maraz sier følgende om juryens beslutning:

«Fellesverkstedet tilrettelegger for over 600 produksjoner hvert år og vi håper dette inspirerer andre til å tenke nytt og at Fellesverkstedet blir en varig institusjon i Oslo. Graham Hayward er daglig leder og ildsjel bak prosjektet, men vi vet at det er mange som er med og vi ønsker å vise gjennom tildeling av hedersprisen at vi heier helhjerta på Fellesverkstedet. Vi blir oppmuntret av den offensive måten de har skaffet seg sitt eget bygg på og nytenkningen rundt bærekraftig kunstnerisk delingsarenaer og eierskap. Oslo Open synes dette er spesielt viktig i en tid hvor atelierer og arbeidsrom forsvinner ikke bare fra Oslo sentrum, men fra hele Oslo, i en skala vi ikke har sett før.»

Her påpekes også Oslokunstnernes pressede situasjon, med nedstengingen av subsidierte atelierer i Myntgata 2 og på Ila pensjonat som går utover omtrent 150 kunstnere: «Oslos kunstscene er unik, og noe av det som har gjort den enestående er at den skapende praksisen har stått side om side med gallerier og museer også i bysentrum. Vi ser nå at dette er truet og at mange kunstnere emigrerer både bosted og atelier.» 

Midlertidig husly på BO
Når den årlige festivalen Oslo Open finner sted denne helgen, er det altså under spesielle omstendigheter. I en e-post til Kunstavisen, sier daglig leder Frida Rusnak at tapet av subsidierte atelierer kommer på toppen av høy prisvekst og stort press i det private leiemarkedet.

– Kunstnerne forlater Oslo og reiser til Nesodden, Lillestrøm, og andre steder hvor det er mulig å få tak i lokaler, sier hun. 

For å imøtekomme problemstillingen har Oslo Open i år invitert til «Husly for hjemløse kunstnere» på Billedkunstnerne i Oslo (BO) i Rådhusgata 19, festivalens hovedkvarter under kunsthelgen. Her kan man møte kunstnerne Anja Carr, Aidan Moesby, Enju Kang, Kim Laybourn, Marius Presterud og Christian Blandhoel, som av ulike grunner står uten atelierer i år. De setter opp et midlertidig arbeidssted for å vise sin praksis.

– Det er et forsøk på å gi besøkende på Oslo Open en forståelse av utfordringene byens kunstnere møter, og gi kunstnere et sted å møtes og snakke om løsninger, sier Rusnak.

– Gjør byen fattigere
Billedkunstner og kritiker Ragnhild Aamås gikk nylig inn i sitt nye verv som styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS). Hun sier til Kunstavisen at UKS, også i samarbeid med BO, jobber langsiktig med kravene om en kommunal satsning på atelierer og fellesverksteder. Det innebærer blant annet å avsette 1% av kommunens eiendommer til atelierer, og å få atelierer og fellesverksteder inn i kommuneplaner. 

– Kunstnerne som først har blitt seigpint og deretter fratatt atelierplass får stort ekstra press på arbeidssituasjonen, og det påvirker arbeidet mot kunstverk og utstillinger som offentligheten ellers hadde hatt glede av. Det gjør byen fattigere, sier Aamås. 

Hun trekker fram Blandhoels prosjekt Oslo skam, som går ut på at han, etter utkastelsen fra Myntgata 2, har tatt med seg atelieret sitt i en brakke. Denne installeres nå utenfor BO.  På prosjektets Facebook-side beskrives Oslo skam som « en provisorisk løsning på et permanent problem i søken etter politisk vilje». 

– Jeg tror det må både langsiktig arbeid til og slike initiativer som viser hvor grell og akutt denne situasjonen rundt atelierene er, sier Aamås.