Fra heksejakt til kvinnedrap

Boka Steilneset minnested og kvinnedrap, som lanseres i Vardø i dag, har satt seg fore å belyse forbindelsene mellom trolldomsprosesser på 1600-tallet og vold og drap mot kvinner globalt i dag. Boken består av 18 essays og artikler skrevet av norske og utenland­ske kvinner – historikere, forskere, skjønnlitterære forfattere, kuratorer, dramaturger, kunstkriti­kere og kunstnere – unge og eldre. Tekstene tar utgangpunkt i Steilneset minnested i Vardø som katalysator for refleksjon om temaer som overgrep, sårbarhet og utsatthet. 

– Det er veldig mange kvinner som interesserer seg for feltet trolldomsprosesser, dyktige, skrivende kvinner. Vi inviterte et knippe av disse til å bidra, og heldigvis sa alle ja med en gang, sier Liv Helene Willumsen, en av bokas to redaktører, i en telefonsamtale med Kunstavisen.  

Willumsen er professor emerita i historie ved Universitetet i Tromsø og har forsket på trolldomsprosesser i over 40 år. Hun mener det er en klar forbindelse mellom heksejakten for 400 år siden og vold mot kvinner og kvinnedrap over hele verden i vår tid. 

– Det er de samme mekanismene vi ser, som blir satt ut i livet. Kvinner blir forfulgt på grunn av fanatiske tanker i hodene til menn i makt, menn som har myndighet til å forfølge, gjennomføre rettssaker og avsi dødsdommer Kvinner blir sett på som svake, tilbøyelige til det onde, lette å friste til allianse med djevelen.  

Medredaktør Reidun Laura Andreassen har bakgrunn som arkeolog og var en viktig initiativtaker til Steilneset minnested i Vardø. Sammen har de utgitt boka Steilneset minnested. Kunst, arkitektur, historie i 2017. 

Heksemonumentet 
Steilneset minnested, også kalt «heksemonumentet», ble reist i 2011 av Nasjonale turistveger til minne om de 91 ofrene som ble dømt for trolldom og brent på bål i Finnmark på 1600-tallet. Installasjonen består av Flammehuset, med kunstverket The Damned, The Possessed and the Beloved av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911–2010), og Minnehallen, designet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Bourgeois’ bidrag består av en stol med fem gassflammer som speiles i syv ovale speil plassert i en sirkel rundt stolen. Dette kunstverket er plassert i en kvadratisk bygning med mørke glassvegger og tak av stål utformet av Zumthor. I Minnehallen er det installert 91 lyspærer og minneplater, en for hvert av ofrene i trolldomsforfølgelsene i Finnmark. Tekstene på minneplatene er skrevet av Willumsen, med utgangspunkt i rettsreferatene.  

I bokas introduksjon reflekterer redaktørene rundt Steilneset som minnested: «Ved at minnestedet ble bygd, ble en vond historie løftet inn i det offentlige rom – noe som viser en forståelse for at historie ikke bare rommer seierherrer, men også ofre, og at dette er en del av den ballasten nasjoner bærer med seg.» 

Kvinners syn på en kvinnehistorie 
Boka er delt inn i fem deler, der første del omhandler Steilneset minnesteds begynnelse og utvikling. Del to fokuserer på Bourgeois’ installasjon på minnestedet, med essayer av den amerikanske forfatteren Siri Hustvedt og den amerikanske museumskuratoren Alison Karasyk Hines. Den tredje delen av boken inneholder bidrag fra den samiske forfatteren, poeten og billedkunstneren Synnøve Persen og den irske forfatteren Noelle Harrison.  

I den fjerde delen tar to unge kunstnerstemmer for seg temaene sårbarhet og utsatthet, norsk billedkunstner, kritiker og gallerist Nora Joung, og engelsk billedkunstner og installasjonskunstner Amelia Hawk.   

– Amelia Hawk knytter trolldomsprosessene til asylpolitikk, spesielt båtflyktningene som kommer over kanalen til England. Nora Joung, som bor i Oslo, knytter trolldomsprosessene til den store fugledøden som skjedde i Finnmark i sommer, men også til fortellingen om Bjerketun, et skolehjem for unge jenter i Bærum som var i drift fram til 1961, sier Willumsen.   

Bjerketun var i sin tid et sted unge jenter ble sendt til for ikke å «havne i uløkka»; det å bli gravid utenfor ekteskap.  

En rekke tekster av historikere og forskere innen tilstøtende fagfelt ser nærmere på ulike aspekter av trolldomsprosessene og strukturell vold mot kvinner. I sin tekst undersøker for eksempel Silvia Federici, italiensk-amerikansk feministisk tenker og aktivist, hvorfor forfølgelsen rettet seg mot kvinner og hvorfor kvinner ble personifikasjonen av ondskap. Teksten går nærmere inn på forskjellen mellom det bildet demonologene tegnet av en farlig kvinne og den forsvarsløse kvinne som faktisk ble stilt for retten. En annen tekst, av italienske Marina Montesano, tar for seg kvinnelig begjær i beretninger om trolldom, og Willumsens artikkel drøfter hvordan kjønn og etnisitet slo ut under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet, hvor nordmenn og samer bodde side om side. 

De øvrige tekstene er skrevet av norske Randi Rønning Balsvik, franske Christelle Taraud, franske Armelle Le Bras­Chopard, engelske Marion Gibson og finske Raisa Maria Toivo. 

Den siste delen i boka er viet til Vardø museums arbeid formidling av minnestedet. 

– De har gjort en fabelaktig jobb med å gjennomføre en etisk formidling av en smertefull historie. De har laget en manual for guiding på minnestedet, et gjennomtenkt og seriøst opplegg, der man ønsker å unngå spekulasjon og sensasjon, som jo er nærliggende som det gjelder dette temaet. Det er veldig mange grøfter man kan falle i, sier Willumsen.   

Boklanseringen finner sted i dag kl 14:00–15:30 i INFO-bygget, Vardø.