Veien videre for kunstsamlingen og Ramme gård

Den profilerte kunstsamleren og forretningsmannen Petter Olsen, for mange best kjent for sitt overdådige livsverk Ramme gård, er nylig slått personlig konkurs. Norske medier har det siste døgnet spekulert i hva som nå vil skje med Petter Olsens Munch-samling, og flere sentrale aktører i norsk kunstoffentlighet har uttalt seg om betydningen av samlingen, og hvor veien bør gå videre. Enkelte har også hevdet at innholdet i samlingen blir holdt skjult for offentligheten (jf. omtalen i Dagsnytt 18 den 25. september), men dette stemmer ikke: det ble laget en katalog til åpningsutstillingen i det underjordiske billedgalleriet på Ramme og samlingen har blitt katalogisert flere ganger.

Til tross for at samlingen på langt nær er den største og viktigste i Norge – noen av de mest eksklusive arbeidene er solgt for lengst –, er det mange sterke meninger knyttet til et fremtidig salg. Til Dagens Næringsliv i går fortalte forretningsadvokat Leif Petter Madsen, oppnevnt av tingretten som bostyrer, at Petter Olsens kunstsamling vil bli solgt privat. 

Direktør Tone Hansen ved Munchmuseet sier til Klassekampen i dag at det som skjer, er en stor begivenhet i internasjonal kunstsammenheng. 

– Det er absolutt en samling man ønsker skal forbli i Norge. Det er en unik samling av Munchs malerier, uttaler Hansen.

I samme avis leser man videre at flere andre, herunder Anders Bjørnsen, leder Kunst og kultur i Sparebankstiftelsen DNB, er av en annen oppfatning. 

– Norske museer har godt med Munch i sine samlinger. Etter mitt syn er det strålende om dette havner i utenlandske offentlige museer, sier Bjørnsen.

Kunsthistoriker og kunstkritiker Øivind Storm Bjerke påpeker på sin side at norske museer tidligere har hatt muligheten til å kjøpe verk fra Olsens samling.

– Det man kunne ønske, var at verkene gikk til sentrale internasjonale samlinger. Presentasjonen av Munch utenfor Norge er i dag relativt svak, sier Storm Bjerke til Klassekampen. 

Olsens investorvenn Kristian Siem tar, ifølge oppslaget om saken i DN i går, over kunstsenteret Ramme i Hvitsten. På hvilken måte senteret skal drives videre, går ikke frem av saken. I et intervju med kunsthistoriker og kurator for Ramme Billedgalleri Margrethe Lømo i Kunstavisen i fjor understreket hun hvordan alt henger sammen med alt på Ramme gård. Uttalelsen peker i retning av at det å drive billedgalleriet / kunstsenteret videre krever nytenkning: 

– Ramme fremstår i dag som et «Gesamtkunstwerk». På sin særegne måte henger alt sammen. Fargepaletten i Edvard Munchs kunst er fortsatt å finne i naturen, den er med oss også i bebyggelsens eksteriør, interiør og i vår designmanual. Ramme fjordhotell er bygget etter forbilder fra sent 1700- og 1800-talls arkitektur, og innredet med kunst og antikviteter. De ulike rommene er dedikert Munchs kunstverk og personer med tilknytning til stedet. Edvard Munchs tidligere hjem, Villa Munch, er restaurert og fremstår i dag som et historisk miljø fra kunstnerens egen tidsepoke. Ivaretakelse av Munchs tid og virke på Nedre Ramme er sentralt for oss, og vi er veldig stolte av at vi kan vise frem både hans originale kunst, hans villa og hans eiendom, samt lito-steinene fra Munchmuseet, sier Lømo.

På hvilken måte kunstsenteret skal forvaltes videre er, som nevnt, ikke kjent, men hva står igjen når kjernen i virksomheten på Ramme gård, Munch-samlingen, forsvinner? Kunstavisen stilte spørsmålet til Øivind Storm Bjerke.

– Det er vanskelig å tenke seg at Ramme Gård vil fremstå som en attraktiv destinasjon uten Munch-samlingen. Hele konseptet der rakner uten denne. Antakelig har Kristian Siem muskler til å erstatte bildene i samlingen med andre bilder, men hvilke? Kanskje klarer han å vri konseptet i en annen retning, det er vanskelig å si. I samlingen forøvrig er det jo bildene av Kittelsen som er i særklasse. Kunstnerisk er de vel nesten mer interessante enn Munch-bildene. Samlingen av Dørnberger er også bra, sier Bjerke. 

På spørsmål om det er noe ved Petter Olsens samling som ikke er offentlig kjent, men som kanskje burde trekkes frem nå i forbindelse med salg av samlingen, avslutter Øivind Storm Bjerke: 

– Man må påregne at det kan reises spørsmål om proveniens for flere arbeider i Olsens samling. Dette knyttet til at flere av dem, så langt vi kjenner, kom til familien gjennom Holst Halvorsens eksklusive avtale med tyske nazi-myndigheter om hjemkjøp fra tyske samlinger. Det bør tilsi at det blir størst mulig åpenhet om de kommende transaksjonene knyttet til bildene.