Hilde Mørch intervjuer Petter Olsen Kongen i tårnet

Ramme billedgalleri består av ulike typer utstillingsrom; mindre saler for små utstillinger og to monumentale saler for de store utstillingene. I den ene salen, Aularommet, henger en imponerende samling arbeider av Edvard Munch – en sal som på mange måter kan minne om Langaard-salen i det tidligere Nasjonalgalleriet. I den andre, Ramme-rommet, henger utstillingen som nylig åpnet. Og i et mindre tilgrensende utstillingsrom vises Kunst fra Hvitstens gullalder.

Etter en times omvisning på området, får vi en halv times prat i Ramme kro og restaurant før middagen blir servert. Klokken er nærmere syv på kvelden. Ramme gård stengte to timer tidligere, og foruten kokkene, som er i full vigør med å forberede morgendagens retter, er vi de eneste gjestene i restauranten.

To dager etter åpningen av MUNCH i Oslo, 24. oktober, åpnet dere utstillingen Munch by the Fjord, Work and Leisure og innviet samtidig billedgalleriets store Ramme-rom. Er utstillingen basert på innlån?

Utstillingen viser sommerlige motiver av badende menn og arbeidsfolk på jordene rundt Hvitsten. Bildene er blant annet hentet fra min egen samling og med innlån fra både Munchmuseet og Nasjonalmuseet.

På Ramme billedgalleris hjemmesider står det at galleriet vil by på skiftende utstillinger med norske og utenlandske kunstnere. Kan du røpe noe om videre utstillingsplaner?

Til våren vil vi vise mer Munch og åpne Muncheramme nede ved sjøen (red. Munchs hus og atelier). Utstillingen her i billedgalleriet skal hete Munch is back! Munch og Auladekorasjonene tilbake på Ramme, med mer innlån fra Munchmuseet. 

Ramme billedgalleris store Munch-sal - Aula-rommet - er imponerende. Er det tenkt som en permanent utstilling?

Ja, det stemmer.

Har du ansatt en fast kurator?

Nei, det vil variere fra utstilling til utstilling.

Ramme gård kan oppfattes som et slags «Gesamtkunstwerk» - et møte mellom kunst, natur, økologi og kultur, der fortid møter nåtid, det nasjonale møter det internasjonale. Noen tanker rundt denne helheten?

Vi må søke å forstå og respektere helheten og naturen. Teknologien er i ferd med å styre oss. Det er i ferd med å gå galt for oss på kloden. Livet kan dø ut. Teknologien vil stå igjen etter oss som et monument!

Kunne ikke unngå å legge merke til det, men du har en Nokia ..? De varer jo evig.. eller i alle fall lenge.

Ja, jeg har ofte sagt: «Why hightech if you can lowtech?» Hvorfor gjøre det komplisert hvis du kan gjøre noe enkelt?!

Havlystparken er en eventyrlig opplevelse hvor flere kunstnere er representert med skulpturer. Hvem står bak utformingen av parken? Er det deg?

Ja, det er nok det. Da jeg viste rundt for landskapsarkitektstudentene fra Ås for ca. 15 år siden lurte de på hvilken havearkitekt som hadde tegnet parken. Jeg svarte «Le Nôtre (1613-1700)». Jeg har vært med på å anlegge haver siden jeg var liten. Min mor arbeidet med det, med gartnere - og en havekunstner fra Sverige som het Rudolf Abelin (red.1864-1961). Vi var venner. Med sitt haveanlegg Norrviken i Båstad baserte han seg på stilarter innen havehistorien.

Jeg var for øvrig i Versailles første gang med mine foreldre da jeg var ti år gammel. Senere var jeg der som tyveåring og så Son et lumière (red. lys og lyd-show), og opplevde parken som et eventyr med fyrverkeri, musikk, historiske opptog med vogner til lyn, torden og regnvær - og hvitvin. Jeg har vært tilbake med mine barn som seksåringer. Jeg har studert havehistorien i Europa. Nå har vi en utstilling om europeisk havekunst i museet.

Var din mor din viktigste inspirasjonskilde?

Far var særdeles interessert i historie og kunst. Mor gikk på Kunst og håndverksskolen og Beaux-Arts i Paris og malte med Per Krohg da hun traff far. De var ofte i Frankrike sammen. Hun var et kulturmenneske.

Det kan synes som om den antroposofiske estetikken er en viktig inspirasjonskilde i utformingen av Ramme gård. Stemmer det?

I det bygget vi sitter i, Ramme kro og restaurant, er det røde søyler, blått tak og gule vegger. Da jeg besøkte Järna i Sverige (red. et antroposofisk kultursentrum) og fikk se hovedforsamlingsbygget, var det akkurat de samme fargene som var benyttet slik der. Det visste jeg ikke, men jeg hadde vel skjønt det …

Har du selv studert Goethes fargelære?

Nei, men noe kan jeg vel om farger allikevel. I hotellrommene er det pastellfarger, som skal harmonere med et Munch-maleri fra stedet som henger i repro (red. i reprodusert utgave) over sengen. Da har rommet navn etter bildet.

Munch var opptatt av gult. Nede i huset hans, på Nedre Ramme, malte han over de brune 1890-talls sjablong-tapetene i stuene med en ganske frisk sitrongul farge som vi har avdekket. Slik kan vi identifisere interiørmaleriene hans og se hvor de er malt. Dette er noe vi kan ser i den nyåpnede utstillingen.

Hva tenker du om samtidskunstscenen i dag?

Vi har jo flere samtidskunstnere her, så det er vel det jeg tenker om det.

Jeg har fra starten fulgt Hvitsten Salong med sine spenstige uteutstillinger og kjenner flere av kunstnerne som har slått seg ned i Hvitsten og har bidratt der. Du og din bror har jo lånt ut deler av skogene deres til utstillinger. Hva tenker du om Hvitsten salong?

Veldig bra arrangement. Man kan se overraskende kunstelementer langs stiene i skogen nord for Hvitsten sentrum.

Kan du fortelle litt om din kunstsamling?

Hvis vi begynner i kroen hvor vi sitter nå, så er det lamper av min fetter Jan Leuhusen. Jeg kan nesten ikke nevne alt som er her, men når man kommer inn i foajeen i ankomstbygget er det et stort billedteppe ved Inger Johanne Rasmussen, Eldet tre, og hun har vi mer av. Der er det også en skulptur av Peter Linde. Han er nålevende, vi har seks skulpturer av ham. Den siste skal settes opp til våren - en 2,5 meter høy skulptur av Solveig (red. Kaurin), Edvard Munchs modell, som plukker et eple – hentet fra Aula-motivene. Hun skal stå ved sjøen, henvendt mot solen. Vi har også skulpturer av Per Ung, Nico Widerberg og Christine Asplund. Vi har malerier av Frans Widerberg, Lene Ørnhoft, Era Leisner og Therese Nordtvedt – sistnevnte med feststemte dyr som ankommer fra skogen. Og så er det Tor-Arne Moen, som har malt løvene på herredoen. Du har ikke sett herredoen?

Jo, da, jeg gløttet på døren ...

Vasken der er laget av en stor sten fra morenen, på tomten der hvor bygget står. Den har ligget her alltid, og er hulet ut. Fjellveggene i polert gneis er også naturens kunst fra stedet.

Videre har vi verk av Gerhard Munthe; av sistnevnte både et billedteppe og en stol. Vi har produsert en dør til vinkjelleren etter en av hans tegninger: døren til trollets skattkammer. Videre har vi verk av Christian Krohg, Christian Skredsvig, Thorolf Holmboe - og Carl Dörnberger.

Nede i gullalderutstillingen er det mange flere bilder i serier av Christian Krohg, Fritz Thaulow, Paul Fischer og Theodor Kittelsen. Kittelsen bodde i Hvitsten fra 1891 til 1896. Det var på 1890-tallet det foregikk her. Fritz Thaulow giftet seg med Alexandra Lasson og malte i Hvitsten sommeren 1890. Ofte går de samme modellene igjen hos de forskjellige kunstnerne. To fiskere i Hvitsten stilte ofte opp - og min onkel Knut.

Og så var det Munch da. Hvis det er riktig at han begynte å male her sommeren 1910, må han først ha leid huset for så å erverve det i november 1910. Han hadde flere venner som hadde vært her på 1870- og 80-tallet. Lasson-familien bodde like nede i veien fra Ramme.

Middagen kommer. Den er utsøkt, særdeles velsmakende og lekkert anrettet.

Dette var godt, Tom (til kokken)! Bra saker! Fy søren! Helt nydelig! Du må ikke se på hva jeg driver med, jeg blander det til, jeg, slik at det blir plukkfisk, sier Petter Olsen lett unnskyldende. Intervjuet fortsetter innimellom rettene.

Hvilke planer er det for Munchs tidligere hus her i Hvitsten?

Vi holder på å restaurere det, så vi har gjort bygningsarkeologi og arkeologi i terrenget for å finne ut hvor han sto og malte og hvor han hadde friluftsatelier. Vi holder på å avslutte restaureringen og istandsettingen.

Blir det et sted hvor kunstnere kan leie seg inn for å arbeide og bo?

Det blir mulig leie stedet, og det blir omvisninger.

Området har mange scener og synes ypperlig for konserter og arrangementer.

Ja, vi har et friluftsteater på Munchs Ramme med plass til 200 mennesker, samme antall som i Havlystteateret. Vi har hatt en serie klassiske konserter i parken i sommer. Og så har vi vist Shakespeare i Stallgården, der kan vi være enda flere. Vi regner med at de kommer tilbake neste år. På tunet har vi Festscenen til Rammerokk for over tusen og Stjernescenen for konserter. Innendørs har vi konserter i Den Gilde Hallen og nede i Aularommet.

Fulle forestillinger?

Ja, det har vært bra med besøk. Og ikke minst: Svært fornøyde besøkende. Dette lover bra!  Ole Paus kommer og avslutter julemarkedet 19. desember..

Men det viktigste på Ramme gård er matproduksjon. Maten skal være økologisk og kortreist. Vi har en allsidig produksjon med dyr og det man tradisjonelt finner – eller fant – på landet. Vi tar vare på gamle husdyrraser. Vi har telemarksku, gammel norsk spelsau, smålensgås. Grisene er besøkende fra utlandet - mangalitsa-gris - med ull på kroppen. De går ute hele året. De har et tykt lag umettet spekk. Da vi hadde Bondens dag i høstferien kom det en ungarsk kokk som tilberedte det spesielle svinekjøttet.

Nå om dagen har vi en havørn her som skal settes ut på Vestlandet. Den ble funnet på et garasjetak på Blommenholm. Vi har hatt den i pensjon her og den flyr i det store fugleburet bak teateret i haven. Ellers har vi også besøk av en heire fra Håøya som kommer og plukker padder, jordrotter og gullfisk.

Bakerst i utstillingskatalogen til en av utstillingene som nå vises beskrives Rammes visjon: «Å øke bevissthet om vår natur- og kulturarv, og vise våre muligheter til å klare oss gjennom den voldsomme overgangen fra overflod til syndeflod i et samlet Norden». Kan du si noe om den idémessige forankringen?

Vi har overforbrukt naturen og kloden. Nå kommer klimakrisen for alvor. Vippepunktet er for lengst passert. Sommerisen i Arktis forsvinner, og solvarmen går rett ned i havet, så vil den landbaserte isen smelte og havet stige … Tørke og matmangel vil bre om seg og vi må belage oss på å klare oss selv her på berget. Kanskje kan vi klare oss i Norden en stund … Vi må tenke matsikkerhet og beredskap og vi må styrke vår kultur, egenart og oss selv!

Klokka er blitt nærmere ti når vi er ferdige – med middag og intervju. Det er mørkt ute og Petter Olsen tilbyr seg å følge meg til bilen som står på en mørklagt parkeringsplass i skogen et stykke unna. Han tar med seg sine to hunder på luftetur og slik avsluttes kvelden.