Samisk kunst til nytt kultur- og undervisningssenter i Kautokeino
Etter en lukket konkurranse ble Máret Ánne Sara (f. 1983, bor og jobber i Kautokeino) invitert til å utforme teaterets sceneteppe. Verket, Gapmu, går til kjernen av samisk kunnskap og verdensanskuelse, og er dypt forankret i kunstnerens personlige historier og politisk engasjement.
Seks samiske kunstnere og duojarer står bak utsmykningen til nytt bygg for samisk nasjonalteater Beaivváš og videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Kunstnerne representerer ulike generasjoner og områder i Sápmi, og gjør dermed kultur – og undervisningssenteret til en viktig arena for samisk kunst med historisk dybde og forankring.
Onsdag 21. august åpner Čoarvemátta, det nye bygget både for Samisk nasjonalteater Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Bygget er tegnet av Snøhetta, i samarbeid med 70°N arkitektur og Joar Nango. KORO – statens fagorgan for kunst i offentlige rom – er ansvarlig for kunsten til bygningen.
I en pressemelding utsendt fra KORO heter det at det nye samiske kultur- og undervisningsbygget har stor betydning, ikke bare for Kautokeino, men for hele Sápmi og for Norge som kulturnasjon. Selve navnet Čoarvemátta viser til det innerste leddet på reinsdyrhornet, ringkransen, som «symboliserer styrke, og representerer at to elementer er samlet til en enhet.»
Britta Marakatt-Labba, Min Duoddarat / Våre vidder (detalj), 2024. Broderi. Linlerret, silke og ullgarn.
Kunstnere og duojarer
Máret Ánne Sara (f. 1983, bor og jobber i Kautokeino) har utformet teaterets sceneteppe. Verket, Gapmu, går til kjernen av samisk kunnskap og verdensanskuelse, og er dypt forankret i kunstnerens personlige historier og politisk engasjement.
Britta Marakatt-Labba (f. 1951, bor og jobber i Idivuoma, Sverige) er én av Sápmis mest anerkjente samtidskunstnere. Hun har laget broderiet Min Duoddarat / Våre vidder, med direkte referanser til teaterets historie, til bygningens allrom. Hun er for tiden aktuell med utstillingen Sylkvasse sting på Nasjonalmuseet frem til 25.08.24.
Fire yngre duojarer ble invitert til å lage verk basert på sine tolkninger av tradisjonskunnskap og samisk åndelighet: Elle Valkeapää (f. 1989, bor og jobber i Enare, Finland), Fredrik Prost (f. 1980, bor og jobber i Kiruna, Sverige), Rámavuol Elle Bigge (1983, Evenskjær) i samarbeid med Merethe Kuhmunen (f. 1990, bor og jobber i Suijavárri/Karesuando, Sverige), og Laila Mari Brandsfjell (f. 1986, bor og jobber i Brekken).
I tillegg er eksisterende kunstverk av to av Sápmis mest kjente og innflytelsesrike kunstnere, Aage Gaup (1943 –2021) og Iver Jåks (1932–2007), flyttet fra den gamle skolebygningen til det nye bygget.
Vil styrke samisk identitet
Det samlokaliserte kultur- og undervisningssenteret er utsmykket med seks nye verk av samiske kunstnere og duojarer – tradisjonelle samiske kunsthåndverkere. Kunstprosjektet er forankret i to grunnleggende begreper i samisk kulturforståelse, som også står sentralt i både skolens og teaterets virksomhet: vuoiŋŋalašvuohta, samisk åndelighet, og árbemáhttu, tradisjonskunnskap.
Kurator Monica Milch Gebhardt har sammen med Anniina Turunen og Joar Nango vært ansvarlig for kunstutvalget. Gebhardt sier at utvalget av kunstnere representerer ulike deler av Sápmi og ulike tilnærminger til tradisjonskunnskap og åndelighet.
– Det har også vært viktig for oss at kunstutvalget skal bidra til å styrke samisk identitet, og vise spennvidden og det grenseoverskridende i samisk kunst, fra tradisjonsbasert duodji til konseptuell samtidskunst, sier hun.
Fire yngre duojarer ble invitert til å lage verk basert på sine tolkninger av tradisjonskunnskap og samisk åndelighet. Her avbildet: Elle Valkeapää, Šiella, 2024. Installasjon. Reinsdyrskinn, ullstoff, tre, bjørkerøtter, messing og glass.
Samlokalisering av samiske institusjoner
Samisk videregående skole og reindriftsskole er én av to statlige samiske videregående skoler i Norge. Samisk nasjonalteater Beaivváš, som ble opprettet i kjølvannet av konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, fikk status som nasjonalt teater i 1993. Begge flyttet inn i nybygget våren 2024, som har offisiell åpning i dag.
KOROs direktør Sigurd Sverdrup Sandmo sier kunstprosjektet har vært faglig inspirerende og berikende for KORO og deres kuratorer. Han uttrykker stolthet på vegne av KORO og andre medvirkende.
– Nybygget har stor betydning for Sápmi og Norge, og det har vært en takknemlig oppgave å bidra til byggets verdi og synlighet for det samiske kunstfeltet. Det presenteres nå for offentligheten med betydningsfulle enkeltverk av flere generasjoner samiske kunstnere, fra hele Sápmi, sier direktøren.
I tillegg til ny kunst er eksisterende kunstverk av to av Sápmis mest kjente og innflytelsesrike kunstnere, Aage Gaup (1943 –2021) og Iver Jåks (1932–2007), flyttet fra den gamle skolebygningen til det nye bygget. Her avbildet: Aage Gaup, Girdinoaiddi loddi / Flyversjamanens fugl, 1998. Skulptur. Trykkimpregnerte tre, rustfritt stål.
