Pust og planeter på SOFT galleri

Jeg trer inn på SOFT galleri der utstillingen Andetag, av den svenske tekstilkunstneren Malin Tadaa, flyttet inn i lokalet akkurat i tide for Oslo kulturnatt 13. september. Galleriet er forholdvis lite av størrelse, og jeg er spent på hvordan Tadaas skapninger – om du er kjent med hennes tidligere verk er du muligens enig i denne beskrivelsen – oppleves i mindre omgivelser. I kontrast ble hennes kanskje mest kjente utstilling, Emerging Sensations, stilt ut i R1-kjernekraftreaktoren i Stockholm, 25 meter under bakken. Tadaa har vist oss hvor storslagent hun kan gjøre det – i Andetag får vi se noe mer intimt. 

Imponerende teknologi 
Gardiner stenger solen ute, men seks tredimensjonale verk lyser opp det lille vindusgalleriet. Jeg hører lyden av noen som puster, dype åndedrag fyller rommet. En rolig instrumentalmusikk spilles også – av uvisst grunn, det oppleves overflødig. Utstillingen er visuelt og auditivt omsluttende fra første øyeblikk.

Malin Tadaa har gjennom sine 17 år som tekstilkunstner utviklet en særegen teknikk som innlemmer optiske fiber i industriell jacquardvev; et grep som gir verkene både dybde og liv. Verkene lyser ikke bare – de er lyset, som stråler og mørkner i takt med hverandre, og i takt med det som totalt skal bli 50 «Andetag», plassert rundt om i verden på ulike gallerier.  

Det er som om verkene beveger seg i takt med åndedragene vi lytter til, og i samtale med kunstneren blir jeg fortalt at verkene er synkronisert med hennes egen pust under meditasjon. Lyden er altså ikke bare et opptak, men baserer seg på en algoritme der hennes pust stadig fornyes – hvert åndedrag er nytt, og påvirker fargespillet og bevegelsen av lys i verkene. Verkenes grunnfarge vil også forandres når de fem planetene vi kan se med det blotte øye, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn, krysser hverandres bevegelsesbane – ganske imponerende teknologi.  

Noe uoppdaget 
Verkene er i nært slektskap med hverandre, men hvert verk er allikevel helt unikt, og i stadig endring. De kommuniserer, nærmest snakker sammen. Jeg vil være med på samtalen, og puster i takt med utstillingens visuelle og auditive rytme – nå er også jeg en del av den kollektive pusten.  

Til tross for det som til tider kan oppleves som overtydelig kommunisert tematikk, har Tadaa bevart en mystikk i verkene og utstillingen som helhet. Det er noe uoppdaget her – noe skjult. Utstillingen kjennes kroppslig nær og krever en tilstedeværelse av betrakteren, som gledelig gis.  

Et distraherende element 
Det er vanskelig å si om utstillingen hadde fungert like bra, om ikke bedre, uten bakgrunnsmusikken, selv om jeg mistenker at dette er tilfellet. Musikken oppleves til dels som en ettertanke, og jeg undrer om den tilfører noe nytt til utstillingen, eller gjør tematikken mer spisset. Det hadde vært interessant å erfare Andetag uten dette til dels distraherende elementet, da samspillet mellom teknologi, imponerende håndverk og det særegne estetiske utrykket fungerer så veldig godt på egenhånd. Med Andetag har Malin Tadaa uansett skapt en unik stemning i gallerirommet, og til tross for sine beskjedne 33 kvadrat har SOFT galleri aldri føltes større.