Mellom tyngde og letthet

OSLO
Galleri Soft
Admir Batlak
Fake a Patina, DealBreak a Vibe
Står til 11. september

Ved første øyekast kan tekstilskulpturene i denne utstillingen se ut som en moteoppvisning; en presentasjon av kjolelignende tekstiler. Tanken er nærliggende, siden Batlak for mange er mest kjent som klesdesigner. Sammen med Charlie Selvig jobbet han til og med for det store klesmerket Dolce & Gabbana for noen år siden, og etter han gikk solo, kommer han fortsatt med egne kolleksjoner.

Men, når man blir stående og studere «plaggene» nærmere er det åpenbart at disse objektene er noe mer komplekst enn klær. Batlak har da også gjort seg stadig bemerket som billedkunstner de siste årene; han er blant annet invitert til utstillingsserien SOLO OSLO på Munchmuseet neste år. 

Forener motsetninger
Batlaks tekstilverk er en collage av forskjellige livsområder, funksjoner og grader av luksus og hverdagslighet. De store paljettkledte tekstilene - som er verkenes hovedbestanddel - signaliserer fest og moro, men inkluderer også et element av skeiv glam. Tekstilene prydes av korsettspiler, som naturlig nok har blitt stående som et bilde på hvordan kvinnekroppen tuktes for å holdes innenfor sine «ideale» rammer. Spilene foldes imidlertid ut som vinger på en fugl, og fordreier enhver forestilling man måtte ha om den ideelle kvinnemidjen. På samme tid skaper de et bredere bilde av den skeive kroppens spillerom. Den stiliserte fugleformen tilfører med andre ord en letthet i uttrykket, siden vingenes ikke bare gjør om korsettets fengsel til et bilde på frigjøring, men leker med forbindelsene mellom klærs antropomorfe uttrykk og skulpturens frie form.

Stramheten i arrangementet skjerpes gjennom skruene som flere steder er skrudd gjennom metallspilene, og videre inn i tøyet. Fugleformens frigjøringspek er et omvendt speilbilde av korsettets innsnevring, men lettheten i spilene er alternativ til tyngde i en utvidet forstand: arbeidets materialnærhet holdes fast gjennom skruer og spiler og trekker det hele mot konstruksjon og håndverk, mens spilene og tøyet viser til eksperimentering og lek. 

Detalj fra arbeid i utstillingen Admir Batlak Fake a Patina, DealBreak a Vibe, på Galleri Soft i Oslo. Foto: Tiril Flom

Slår røtter
Gjennom de rørlignende formene i verkenes nedre del konkretiseres også deres visuelle og assosiative fotfeste ytterligere. «Rørenes» dimensjoner gir form til tyngde som idé gjennom sin umiddelbare likhet med betongrør av typen som graves ned i bakken for å føre vann eller kloakk ut mot havet. Det flytende som slike rør inneholder knyttes seg med andre ord til det våte element, noe også paljettene gjør: de kan minne om funklende fiskeskjell.

Men rørene er også beholdere for deler av tekstilen, som ved å legges ned i dem så og si lagres der. I de synlige delene av verkene foldes spenningsfeltet ut mellom både det lette og det tunge, det man ser på og det man ikler seg, men med rørenes hylster vokser tekstilene inn i det museales kjelleretasje, nærmere bestemt verdien av å bevare noe. Slik spennes det ut nok et motsetningsfelt denne gangen bestående av ulike nivåer av verdi – uten at verkene konkluderer med noe av den grunn. Den reiser heller spørsmål: hva er forbindelsen mellom verdien av det vi kan se, og som er demonstrativt synlig, og det vi bevarer fordi det er verdifullt og dermed blir usynlig?